Er det ett band man kan kalle stayere i Rocke-Oslo, må det være Backstreet Girls. Siden debuten på 80-tallet har de ufortrødent pløyd på med rett-på-sak boogierock.

Først som to brødrepar, Tom og Pål Kristensen og Bjørn Terje og Hans Petter Baarli. Senere tok Bjørn Müller over mikrofonen for storebror Tom.

Nå får de sin hyldest, der 16 band tolker låtene fra drøyt 20 års produksjon. Og en egen låt fra 1985. Tøft det, å hylde seg selv . . .

Cockroach Clan starter festen - for dette er festmusikk, før Gluecifer, Bazooka Boppers med flere trøkker til med den etter hvert patenterte Backstreet-sounden. Litt for mange ender med ganske enkelt å planke originalene, noe som ikke gjør alt like spennende. Da skal de som våger å leke med låtene ha ekstra honnør, som The Psychedelic Mormones med sin skjeve country-vri, Los Plantronics' meksikanske fiesta-versjon av "Gypo".

Jetsurfers tar også på seg cowboyhatten, mens Yum Yums skaper gnistrende pop av "Blame It On Suzie". Et annet høydepunkt er Ingvild Hammer og Vidar Busks snertne grep på "Walking Downtown", som er blitt en nedstrippet historie. B

eat Tornadoes fornekter seg heller ikke, og drar frem surfgitarene. Av "plankelaget" får Sideburn Satan honnør for å spille kjapt og kjappere, og Cadillac stiller med blodtrimmet versjon av "Mad Dog In Soho". Men "Rattlesnake Charlie", en av Backstreets mindre hit'er, er det ingen som prøver seg på . . .

"Never Too Loud" er blitt en hyggelig hyldest, men ikke en plate du spiller helt igjennom. I likhet med mange album av denne typer er det fremdeles de som tolker låtene som kommer best ut - og artistlisten kunne vært noe kortere. Men moro lell at så mange vil gi honnør til Oslos boogie-ambassadører.