Mats Eilertsens forrige CD i eget navn, "Turanga" (2004), lot oss møte en bassist som stortrivdes i selskap med Fredrik Ljungkvist, saksofoner og klarinett, Ernst Reijseger, cello, og Thomas Strønen, trommer og perkusjon. Følgelig var det med spente forventninger vi plasserte den påstått vanskelige oppfølgeren med samme noe ukonvensjonelt sammensatte kvartett i spilleren.

Men ingen grunn til engstelse; i stedet bekreftet denne flernasjonalt sammensatte gruppen påstanden om at "nothing succeeds like success".

Riktignok varte det en stund før platen tok av, et par av de innledende sporene bar mer preg av etyder enn av improvisasjon, slik undertegnede opplevde musikken. Men så slo kvartetten skikkelig til på tittelsporet, en studie i kollektiv improvisasjon, med perfekt samhørighet mellom bass og cello, drivende trommespill og suggestivt saksofoneri.

"Flux" fulgt opp med en smule melankoli, "Gruff" (en noe misvisende tittel, ettersom lytteren knapt satt kaffetørstig tilbake). "Duo" fremstår som nok en intens höjdare, mens de avsluttende sporene er formet som vakre appeller til ettertenksomheten.

Spilletiden er skuffende kort.