Norske Jason (John Arne Sæter-øy) og franske David B. (Pierre-François Beauchard) har begge vunnet internasjonale priser for sine tegneserier. De skal begge åpne hver sin utstilling i Oslo lørdag. Og begge byr på lovord om den andres arbeid.

- Jeg liker godt måten Jason forteller historiene sine på, hvordan han bruker stillhet, sier David B.

- Og jeg liker hvordan David B. bruker flere ulike nivåer i tegningene. For eksempel er hans bok "Epileptic" det jeg vil kalle en sann tegneserieroman - den er veldig rik på nivåer. Hvordan skal man via bilder beskrive en lidelse som epilepsi? Han har funnet gode symboler for dette og gjør historien enkel og kompleks på samme tid.

God bok.

Den selvbiografiske "Epileptic", som kommer på norsk til høsten, handler om oppveksten med en epileptisk bror.

- Jeg ville fortelle historien om hvordan min brors sykdom forandret våre liv. Samtidig var målet å fortelle min families historie fra så langt tilbake i tid som jeg kunne komme, forklarer tegneren. De seks albumene som til sammen utgjør "Epileptic", ble ifjor samlet i én bok. BBC trakk den frem som en av 2005s beste bøker.

- Flere av symbolene jeg bruker i boken tegnet jeg som ung, i et forsøk på å forstå epilepsien. Det kan være en drage, eller en krig - det var slik jeg så det. Epilepsien var noe som bodde inni min bror, det herjet en slags borgerkrig inni ham. Selv ikke legene kunne forklare oss hva det egentlig var for noe.

"Epileptic" forteller om en stadig søken etter å hjelpe broren. Fra leger via psykologer til antroposofer via healere til nye leger - hvert nytt håp ender i en ny skuffelse.

- Det virker som om du innser at det ikke kommer til å fungere på et mye tidligere tidspunkt enn dine foreldre gjorde. Er du sint på dem for å ha tatt familien gjennom en slik nytteløs jakt?

  - Nei, egentlig forstår jeg dem. De gjorde det de kunne for å hjelpe.

Døden.

"Epileptic" er også et kunstnerportrett som undersøker hvordan David B. kom frem til uttrykket sitt.

- Du og din bror pleide å tegne sammen før han ble syk. I boken uttrykker du en skyldfølelse over at du kanskje har overdøvet ham med alle tegningene dine?

  - Vi føler oss alle skyldige fordi vi ikke kunne hjelpe Jean-Christophe. Mye i "Epileptic" handler om nettopp det. Også det som handler om meg. Jeg kunne ikke gjøre noe for å hjelpe min bror.

Mens "Epileptic" dreier seg om faktiske hendelser, foregår Jasons historier i et helt eget univers.

- Jeg ser selv på seriene som en slags fabler; de er ikke spesifikt norske eller lokale på noe vis. Kanskje bortsett fra "Vent litt", som foregår der jeg vokste opp. Hvis David B.s og mine historier har noe til felles, må det være at døden er tydelig tilstede i begges univers. Jeg vet ikke helt hvor det kommer fra. Ingen nær meg har dødd. Det er vel bare en grei måte å avslutte historien på, tenker jeg.