Bassisten Jørun Bøgebergs andre soloplate vekker noe av den samme begeistringen jeg opplevde da Vidar Busk ga oss Amerika-trilogien sin.

Han er en bakmann som klarer å tre frem som overbevisende frontfigur. Det sies at Bøgeberg har brukt ti år på å få dette albumet i boks. Velanvendte år, spør du meg.

Umiddelbart dras man inn i en slags musikalsk verden ikke helt fjernt fra det Ry Cooder har bedrevet. Her finnes så mye å la seg begeistre av, fra det vokale via de mange instrumentale delikatessene, til selve atmosfæren som skapes.

Ledigheten, oppfinnsomheten og drivet i åpningsmelodien "Nice Talkin' To You", drar deg umiddelbart inn i denne musikalske lekegrinden.

Derfra og ut skifter stemningene fra melankoli og oppstemthet til finstemt følsomhet.