Realistisk
- Du kan si tegneserien kom ut av en krise, forteller Lene Ask. Under et mislykket stipendopphold i Berlin fikk hun ideen til å tegne sin egen dagbok. Noe måtte hun jo kunne vise Stavanger kommune som hadde gitt henne et kunstnerstipend. Som debutant utenfor det etablerte tegneseriemiljøet følte hun ingen forventninger hverken fra dem, eller seg selv da hun satte i gang. Helt uventet skulle det likevel strømme ut en historie om oppveksten i et vestlandsk bedehus. Realistiske beretninger kjennetegner flere av de mest kjente tegneserieromanene. Will Eisners "En kontrakt med Gud" er en beretning fra 1920-tallets immigrantghetto, og regnes ofte som den første tegneserieromanen. Men det finnes også eksempler på lengre føljetonger som gjorde det samme forut for Eisner.
Skeptisk
Nylig har Dongery Forlag utgitt "Seks sultne menn", og Jippi utga for kort tid tilbake "Ikaros" hvor tegneren har hentet inspirasjon fra Oslo. En spesialbutikk som Tronsmo merker at interessen for tegneserieromaner har økt både blant forlag og publikum. Selv står de alene for en fjerdedel av salget til den norske tegneren Jason. Thorsen finner ikke begrepet "grafisk roman" meningsbærende, og synes tegneserieroman er mer dekkende. Han er også litt skeptisk til den plutselige interessen fra forlagene. - Forlagene kommer til å få seg en overraskelse, alt er ikke "Persepolis", sier Thorsen og refererer til suksessen til iranske Marjane Satrapi. "Persepolis" solgte godt i Norge. Flere forlag, både små og store har kastet seg på romanbølgen, og Egmont har opprettet Serieverket, tegneserienes egen bokklubb. Blant lanseringstilbudene kan man finne nettopp Satrapis bok, og "En kontrakt med Gud". Blant norske bidrag finner man kun Tor Ærligs "Ser du meg nå?". - Velkomsttilbudet skal gi en pekepinn om hvilken bredde leserne kan vente seg i klubben - vi har valgt ganske forskjellige bøker for å vise at vi kommer til å utgi bøker av svært forskjellig art og opprinnelse, og at hovedkriteriet er kvalitet, sier Iselin Røsjø Evensen, redaktør i Serieverket. Hun kan fortelle at Serieverket er Egmonts særnorske satsning, men at det foreligger planer for hele Skandinavia. På spørsmål om de som tegnserienes bokklubb vil stimulere norske tegnere til å prøve seg på det langformatet svarer hun følgende: - Det er ikke sånn at alle stripetegnere drømmer om å lage lange episke serier eller omvendt, men alle som har en drøm om en grafisk roman de trenger hjelp eller sted til å realisere, er hjertelig velkommen til en prat. Det kommer flere norske bøker i Serieverket, det er sikkert.
Idealist
Lene Ask trodde aldri livet det skulle bli noe av serien hennes, men så viste hun "Hitler, Jesus og farfar" til Jippi Forlag. Redaktør Erik Falk har troen på både Ask og langformatet. - Vi er idealister og tror på saken. En bedre spredning, at flere jobber med å få ut gode serier og oversette klassikere, betyr at vi jobber mot et felles mål.
Se bilder
annonse > Møteplassen - Finn kjærligheten på nettet Letsdeal.no - Daglige deals innen restaurant, helse, mote og mye mer Prisjakt - kunnskap før kjøp FINN.no - Mulighetenes marked
