Trangen til å pusse brillene og klype seg i armen stimuleres på det sterkeste i Per Gynt-stemnets gigantsatsing "Juv".

Fra nedstigningen til den enestående utendørsarenaen, et terreng det nærmest er galskap å skulle lage scenekunst i, til og med balansescenen øverst i juvet under avslutningen, er forskjellen på drøm og virkelighet blitt mindre. Men køen av fantastiske høydepunkter er helt reell, et resultat av kunstnerisk pågangsmot i overflod.

Halsbrekkende.

Den mest takknemlige oppgaven har scenograf Astrid Maria Sætren hatt. Med en foss i halsbrekkende fall nedover et juv som utgangspunkt har hun lagt til noen få, men stemningsfulle elementer. Forestillingen begynner i sivet hun har laget. Skapningene som myldrer der, i Indrani Balgobins høye hatter, er 26 i tallet. Blant dem er ni av landets fremste samtidsdansere.

Dansen etablerer seg raskt som forestillingens tyngdepunkt på en 250 kvadratmeter stor scene i elven, forøvrig en arena som er tiltenkt dans også i fremtiden. Hele tiden utfordres oppmerksomheten av innslag til vanns, til lands, i fjellet og, ikke minst, i luften. Sangerinnen Øyonn Groven Myhren og et knippe eminente musikere fremfører blant annet tekst fra Ibsens "Peer Gynt", men i hovedsak bygger "Juv" på sagntradisjonen om den lokale Per. Handlingen er spredt utover et så stort areal at det er umulig å følge alt med øynene samtidig. Likevel bidrar både koreografi og musikk til å samle en idérikdom som lett kunne blitt uformelig og rotete.

Fosse-samba.

Komponist Bjarne Kvinnsland har tidligere gjort seg bemerket blant annet som akkompagnatør for reisende på Nydalen T-banestasjon og som formidler av lyden fisk produserer. I "Juv" er den buldrende fossen selvskreven solist, men lyden blandes energisk med lokale slåtter, stemmer og sydende sambarytmer.

Unikt.

Koreografisk er det ikke lett å finne nordiske paralleller til Dansdesigns nåværende uttrykk. Et slags slektskap kan likevel tenkes med koreografen Philippe Decouflé. Både han og Dansdesign har koreografert for de olympiske lekene. Men mens franskmannen for ofte tipper over i en utflytende form for nysirkus, beholder Dansdesign med "Juv" en stødig prioritering av det rent danseriske - enten det utføres som trinn på en scene eller som ekstremsport høyt og lavt i juvet. Bevegelsene er store og abstrakte nok til å synes i den storslagne naturen, samtidig er de naturtro nok til å inneholde besnærende detaljerte innblikk i menneskets kamp med krefter i og utenfor seg selv.

Forestillingen danses i første omgang til og med søndag. Går det som Peer Gynt AS ønsker, lever forestillingen videre også til neste år.

Anmeldelsen er skrevet på grunnlag av generalprøven.