Øyvind Sandberg har kartlagt hverdag på film siden 1978, og har vunnet mange festivalpriser for arbeidene.

Den forrige filmen, "Å seile sin egen sjø" fra 2002, handlet om livsstil på hell, utkantmennesker langs kysten av Annerledesnorge. Det var et lyrisk dokumentarverk, noe av det mer sindige og følsomme i genren her til lands de senere årene. Spørsmålet kommer hele tiden: Hva er det gode liv?

Downs.

Nå forteller Sandberg om tre bergensere med Downs syndrom. Per Erling og Kåre Morten bor i samme leilighet og inviterer oss inn i sine liv. Det er rikt og mangfoldig, fremfor alt krydret med humor og fullt av hjertelag. Og det har sine begrensninger.

Duoen interesserer seg for Maybritt, som elsker å samle flasker på byen og går sine egne veier. Per Erling forlover seg med henne, men så kommer bruddet. Kan det gjøres godt igjen? Kåre Morten forsøker å hjelpe.

Finstemt.

Hver av de tre har et kromosom mer enn vanlig, men ellers ligner liv, gleder, sorger og lengsler presis på andres.

På sett og vis blir dette en folkelivsskildring fra Sandbergs egen hjemstavn, Bergen. Han fører sitt kamera med diskresjon gjennom trioens hverdag. Den dyktige håndverker holder den respektfulle avstand som gjør at dette ikke blir kikking. Han maser seg ikke inn på dem. Dermed blir filmen både rørende og usentimental, latter- og tankevekkende.

Finstemt.

Og ikke et øyeblikk føler tilskueren at emne og genre er litt forslitt. For møtet med individualistene hindrer en slik innvending. Bergenserne kan dessuten snakke mer enn godt nok for seg.

"Kabal i hjerter" vant både dokumentarfilmprisen og publikumsprisen under Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda. Behøver vi si mer? Bortsett fra: Se den selv!