oslopuls mener

Holder koken på klubbsjusætra

Vestkantens førstevalg blant uterestauranter siden 1960-tallet, tilsynelatende uforanderlig og uforandret - men bare tilsynelatende.

For et år siden nytt eierskap, og både meny, matstell og service synes å være lettere oppgradert. Ikke at det var spesielt dårlig før, men på en av de sjeldne solskinnskvelder i slutten av august viste Herregårdskroen seg fra sin beste side. Eller "klubbsjusætra", som rocka bohemer og annet ungdommelig og-ikke-fullt-så ungdommelig publikum yndet å kalle stedet den gang.

Cafémessig meny

Bordene, blomsteroppsatsene og, ja, det meste, ser ut som før der en benker seg ved balustraden og utsikten over den fredelige dammen i det grønne, mens solen har varmet murveggene til Frogner Hovedgård som restauranten jo er bygget inn mot.

Menyen er cafémessig, sommerlig, men ikke dårlig: to dagens retter, flere pastaretter og burgere, et par salater og til og med suppe - i tillegg til snacks, småspise og et par enkle desserter. 12- 15 vinsorter, og sympatisk nok hele seks muligheter for vin på glass, ikke så dyrt heller (fra kr. 48).

Vi prøvde kyllingsalaten som forrett, en stor porsjon med saftige og velsmakende kyllingstykker, godt garnert med rødløk og frisk bladsalat - kunne nesten holde som en hovedrett - i hvert fall en god lunsjrett. Etterpå gikk vi for kroens hjemmelagde og ovnsstekte burger med potetbåter og barbecuesaus, kraftig og godt kvernet kjøtt, avgjort på plussiden.

Rimelig mat

Dagens fisk var et par fine, stekte filetstykker sjøørret, rikelig og akkurat passe lenge holdt i varmen. Servert med aspargesstuede poteter og rotgrønnsaker var det en enkel, men velsmakende rett, langt opp mot det finere og mer fancy restauranter byr på - og "bare" kr. 185.

Dagens kjøttrett, som vi ikke prøvde, var for øvrig entrecôte på klassisk manér med rotgrønnsaker, stekte poteter, hvitløk og purreløksaus. Som avslutning gikk vi for kroas brownie og epleterte, begge med vaniljeis. Helt OK, men ikke noe mer enn det.

En flaske rimelig hvitvin glir godt ned, en folke-Gascogner som holder mål til en uformell sensommerkveld, samt et glass av husets rødvin, en italiensk Abruzzo, til burger'n. Vår serveringsdame var kjapp og vennlig, og selv om publikum er veldig laid back og har sine (u)vaner, virket det som hun mestret det meste i høyt tempo - her er det selvsagt ofte høye og tunge fat med øl som bæres inn og ut også.

En espresso og en cappuccino rundet av en kveld som ble trivelig fordi vertskapet legger seg litt i selen.

Enkelt og godt

Ingen stor gourmetkunst, men det forventet vi ikke. Derimot forventet vi at noen fortsatt kan lage enkle retter på en god måte med gode råvarer, og at servicen og smilet er på plass - så skal vi gjøre vår del av jobben.

Joda, klubbsjusætra holder sommer-koken, selv om det vel altså snart er slutt for i år. Likevel: et godt sted å bli sittende en sensommerkveld, om man så likevel ikke ønsker heller å dra til, for eksempel, Helgeroa (jfr. Lillebjørn Nilsen, "Bysommer").

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!