Begrepet skulptur er i sterk endring, blant annet fordi mange kunstnere ønsker å problematisere hva et monument kan være i dag. Monumentalskulpturen har blitt møtt med kritikk blant annet fordi den har fungert som et middel til å opphøye personer eller fenomener ved bokstavelig talt å stille dem på pidestall.

Kunstens årtusengamle funksjon som kultobjekt har dessuten heftet ved denne uttrykksformen i sterkere grad enn andre, og underbygget skepsisen.
For øvrig har skulpturens rolle som ledd i ideologisk propaganda i forrige århundre, med katastrofale følger, vært avgjørende for prosessene den gjennomgår i dag.

I tråd med dette finner vi på Norsk skulpturbiennale på Vigelandmuseet påfallende mange arbeider som kan tolkes som direkte anti-monumentale. Dette gjelder en serie miniskulpturer av Terje Nicolaisen, laget av brettet pappemballasje og plassert på et provisorisk arbeidsbord.
Det gjelder også Mikkel Wettres papirskulptur festet i taket i en av overlyssalene med Vigelands arbeider, som minner om en meteoritt som er i ferd med å smadre både bygningen og monumentene.

Destruert videokassett.

Matias Faldbakken stiller ut en destruert VHS kassett med gore-filmen "Absurd" fra 1981, hvor han har trukket ut magnetbåndet og festet direkte det til veggen. Handlingen etterligner den berømte amerikanske kunstneren Mel Bochners såkalte oppmålingsarbeider fra 60-tallet, hvor han med sort teip måler opp, og dermed fokuserer på, selve gallerirommet. Faldbakken kaster her et kritisk blikk på både voldsekstase innen subkulturer og avantgardisme innen samtidskunsten.

Undertittelen på årets skulpturbiennale, "Kunst i det offentlige rom!", peker ut nye rammer for forståelsen av skulpturbegrepet, som kan gi det fortsatt relevans. Men representasjon av det offentlige rom viser seg i mange tilfeller å utfordre også de mest basale kriteriene for skulptur, nemlig sluttet form og bestandige materialer.

Byrom.

Tone Hansen fokuserer for eksempel på store private aktørers innflytelse over Oslos byrom gjennom to fotocollager. Hun dokumenterer her blant annet hvordan såkalte innvandrerbutikker og -restauranter på Grønland i Oslo er blitt erstattet av det kvasiorientalske, Olav Thon-eide kjøpesentret Grønland Basar.

Tsunamimonument. Kunstgruppen Sørfinnset skole (Geir Tore Holm og Søssa Jørgensen) presenterer et alternativt bilde av kunst i det offentlige rom som innebærer nytenkning rundt kunstobjektet. De viser sitt forslag til minnesmerke over ofrene for tsunamikatastrofen i 2004. Her vil de bruke de 2,5 millioner kronene som er avsatt til monument på Bygdøy til å bygge en skole i ett av katastrofeområdene i Sri Lanka.

Referanse.

Det finnes en rekke betegnelser, som installasjon, stedsspesifikk kunst, konseptkunst eller aksjonisme i omløp i dag som er både mer dekkende og presise som betegnelser på utstillingens arbeider enn skulptur. Skulpturbegrepet, som knapt nok er nødvendig for å beskrive mye av dagens samtidskunst, fungerer likevel som en referanse. Det representerer de historiske forutsetningene arbeidene i mange tilfeller definerer seg i motsetning til. Dette paradokset vil utvilsomt forfølge også eventuelle skulpturbiennaler i fremtiden.