Utgangspunktet er en teaterproduksjon av Draumkvedet fra 1994 som Bentein Baardson satte opp, og som Arne Nordheim skrev musikk til.

Det er denne musikken som er spilt inn på en dobbelt-CD, og komponisten selv uttaler at "teatermusikken til Draumkvedet kan du også flytte rett ut av teateret og gå inn i konsertsalen og spille som en konsertversjon, slik at alle kan høre den".

Ikke alle har en heldig hånd med en slik overgang, selv om flere skulle ønske det, men i dette tilfellet er den overmåte vellykket. Det er flere grunner til det - teksten er kjent og den er tonesatt på en måte som ikke tildekker det meningsbærende. Dessuten benytter Nordheim folketoner som etter gammelt følger tekstene. Eget materiale legger han inn som kommenterende og illustrerende elementer. Resultatet er en syntese som ivaretar gammelt og nytt, og tilfører dramaet fornyet aktualitet. Tilpasningen til innspillingsmediet imponerer. Små grep gjør det mulig å følge beretningen, og klangteppene som brettes ut gir opplevelser som erstatter nærværende visuelle elementer.

Solistisk.

Alle gjør sitt for den dramatiske helheten. Det er naturlig å fremheve barytonen Njål Sparbo i den sentrale rollen som Olav Åsteson. Med stemmeprakt, presis artikulasjon og vokal klarhet er han den sentrale fortelleren. Bruken av ulike vokale stemmetyper som kontratenorer, folketonesangere og et velopplagt kor i Grex Vocalis, gir flotte nyanser. Kringkastingsorkestret spiller godt, og Ingar Bergbys musikalske ledelse er ufravikelig på plass.

Innspillingen vil overraske dem som har plassert årets jubilant, Arne Nordheim, i en modernistisk bås. Dette er toner som vil gli inn i alles ører og tanker.