Wrestlingfansen i det mørke rommet på Parkteatret scene roper og veiver med armene. De ser frem til at voksne folk skal lage bankebiff av hverandre. Allerede har en mørk stemme advart dem mot å prøve kveldens knep på hjemmebane.

Gromgutten fra Telemark entrer ringen i bunadsinspirert antrekk, deretter kommer superhelten Mystiske Roy. Den omtrent 30 kilo lettere Roy får gjennomgå. Det hjelper lite med heiagjengens forsøk på å psyke ut telemarkingen:

- Alle fra Telemark har samme bestefar, samme bestefar, gauler de.

Men Roy er sjanseløs. Gromgutten vinner overlegent over den litt mer spede superhelten i grønn trikot.

Men dette er bare begynnelsen. Showet er uten aldersgrense, "til glede også for våre yngre fans", som Norges Wrestlingforbund uttrykker det. Senere på kvelden skal de fleste som har kommet se de langt tøffere NM-kampene.

Bedre enn boksing

- Alle vet at det er spill, noe er avtalt, andre ting ikke. De hadde vært døde alle sammen dersom de ikke hadde samarbeidet, forteller Peter Vollset.

Han og Svein Egil Hatlevik er iherdige fans som får med seg alt som finnes av wrestlingshow i byen.

- Men hvorfor?

- Wrestling er absolutt lavkultur, gliser Vollset.

- Du finner elementer av såpeopera, superhelter og tegneserier. Det er klassiske arketyper som fremstilles i ringen, og alle folkelige fordommer kommer til uttrykk, sier Hatlevik.

En annen gjeng mener at spørsmålet er unødvendig, det er nok å bruke øynene.

- Boksing er det samme hver gang, dette er mye bedre show, mener Glenn Terje Nordengen.