Stavangerjenta Randi Tytingvåg er nok en av disse artistene som jobber i et musikalsk landskap som har jazzen som opprinnelsessted, men som favner stadig flere genre. Noe som er veldig i tiden, og som hun beviser at hun behersker. Hun inspireres - og influeres - av alt fra jazz, rock, klassisk og tango, til viser, kabaret og folkemusikk. Dermed oppstår et fascinerende spenningsfelt som gir hennes fleksible, smektende stemme rom for følsom briljering. Det er der særpreget er mest til stede, i stemmebruken. Kan minne litt om Anja Garbareks måte å skape kontraster i sine sanger på.

Noe av denne genreblindheten gjenspeiler seg også i musiker og instrumentvalg; pianisten Anders Aarum, Espen Leite, accordion og Jens Fossum, kontrabass med bl.a. gjestende Ola Kvernberg på fele og Morten Michelsens klarinett. Det er noe nattsvart, tidvis dramatisk over musikken, men også repeterende stemningsmessig. Hun viste med debutalbumet "Heavenly Attack" at hun hadde et gryende talent. "Let Go" viser at hun er på vei mot en egen velfundert plass på den mangfoldige norske musikkscenen. Hun evner å innby til intimitet samtidig som hun også er lekfullt dramatisk. Det lover godt for fremtiden.