"Heim te mor" er en herlig opptur fra første tone og helt hjem. Odd Nordstoga er en lur rev. Han gir selvsagt ikke avkall på sin genrespringende lekenhet som ga ham slik suksess sist.

Det effektive samspillet mellom bygd og by er der, det samme er blandingen av country- og folkemusikk med rock og pop. Denne kombinasjonen er fortsatt selve basisen i hans uttrykk. Levert med detaljrik instrumentering. Samtidig følger han heller ikke direkte i egne oppgåtte musikalske stier, men slynger seg elegant innom et nytt, lystigere energifelt.

Smittsomt og fengende.

Musikken er ganske enkelt mer storslagen og livligere. Egentlig er det hele gledesstrålende smittsomt og fengende rund baut. Variasjonen er stor, som opptil flere innslag av storveies korsang.

På hver sin måte gjør Buzzerull blanda- og damekor sangene "Frøken Fransen" og "Femten Songar På Ei Gong" til rene festoppfordringer. Det samme kan sies om munnspilldrevne "Singeling". Det er som om skotske Travis er blitt norske og har møttes på låveball.

Det er nesten som om Nordstoga har adoptert noe av den samme entusiastiske energien som Springsteen oppviser med The Seeger Sessions. Forskjellen er at Nordstoga står for all musikk selv.

Løft og flyt.

Måten han bruker dialekten sin på gir også sangene et ekstra løft. Språket skaper en egen flyt som står så fint til det jordnære samspillet instrumentalistene imellom.

De klingende gitarene, banjoen, fela, pumpeorgelet og alle de andre organiske instrumentene. Samspillet mellom tekst, den dialektiske nynorsken og musikken fremelsker en egen nærhet. En allmenn gjenkjennelighet, noe hverdagslig trygt. Lytt for eksempel til dette samspillet i mektige "Dagane", en nydelig sang om kjærlighetens underlige tak på oss.

Overskudd.

Lystige og jordnære "Heim te mor" med sitt "Fall la la la" og sin lekfulle rytmiske tuba, er selve enkeltmelodien som drar det hele i gang, og gir albumet den rette oppmerksomheten. Det er også gitt rom til både ro og litt refleksjon, det er bare det at det er gjort på en så overskuddsmessig fengende måte.

Mot slutten roer han det ned med undrende "Det Som Varer", for å avslutte det hele med "Voggesong" - alene med gitar.

Les intervju: Heim te mor