Hvordan i all verden får forfatteren og dramatikeren Christopher Grøndahl tid til å lage så mye samtidsproduksjon. Så kreativt komponert i lag på lag på lag. På så kort tid?

- Jeg har kolleger som er langt mer kreative enn meg. At alt nå blåses i løpet av en måned er tilfeldig. Jeg har skrevet i mange år på det som nå kommer.   Det er seks år siden min forrige roman. I mellomtiden har jeg skrevet mye dramatikk. Radioteateret er et artig medium som tør ta sjanser. I Radioteateret kan det gjøres så vanvittig mye, det er en kreativ lekegrind. Jeg har laget fire produksjoner for radio, Ebba Haslund har laget over 20, sier Grøndahl. Nå opplever han at Radioteateret en hel måned sender eksempler på hans eksistensielle action hvor det sklis over grensene for det mulige.

- Hva slags kar er du egentlig?

  - En som har enorm glede i å leke og utforske. Mange vil være med på leken; filmfolk, regissører, skuespillere... I dette er det også en forpliktelse. Som forfatter og dramatiker har jeg mye ansvar for å bruke de mulighetene jeg har for å komme i dialog med samtiden: Bidra til refleksjon og diskusjon om temaer vi må forholde oss til.

- Er du synsk?

  - Hvis poenget er å bli profet, så skal man spå katastrofer. Det byr verden på før eller siden. Virkeligheten har en egen evne til å overgå kunsten igjen og igjen. For meg er det terapi å skrive om slikt. Hvis man er engstelig av legning kan det hjelpe å tenke ut løsninger om dét eller dét fæle skulle skje, forteller Christopher Grøndahl.

Dramatisk tidlig ute

At vi spør mannen om hans eventuelle synske evner skyldes at forfatteren synes å ligge dramatisk forut for sin tid. Da Grøndahl debuterte med "Niveanatt" som skulle sendes i Radioteateret 11. september 2001, eksploderte New York i terrorhandlinger. NRK valgte å utsette sendingen av Grøndahls sterke produksjon i halvannet år. Debutantens stykke lå så nær opp til virkeligheten at man anså det som problematisk å sende det rett etter tragedien i World Trade Center. "Niveanatt" begynte med en bilbombe som eksploderte på utsiden av den amerikanske ambassaden i Oslo.

Nå er han aktuell med "Tundra" og "Silent Winds of Blackpool" i Radioteateret. Sistnevnte er samfunnsdramatikk som sklir fra realisme til fabel med høyaktuelle perspektiver. En seilbåt drar oppover Themsen med en ukontrollert kasse fra Nord-Korea om bord...

 

Mannsrollen

Tidlig ute var han også med at menn opplever en ekstrem rollefattigdom, i hans romandebut "Den sjette søvnen" (1998). - Det er blitt stuerent å pisse på mannsrollen, sa Grøndahl i forbindelse med utgivelsen. Og i disse dager raser mannsdebatten hvor det blant annet fremholdes at mor har alle rettigheter. Far har bare plikter. - Vi trenger å gjenoppdage at folk først og fremst er mennesker. Kjønnet kommer i annen rekke.

Skremt

Selv er Christopher Grøndahl enda mer opptatt av miljøutfordringer enn mannsroller. I hans nye roman "104" er Jorden gått under. Menneskeheten har reist i romskip til Jupiters måne Europa, og forbereder seg på å flykte videre derfra .- Når miljøkatastrofer truer vår eksistens er jeg mindre opptatt av kvinnekvotering til styrer. Klimaforandringene og følgene av dem gjør meg ytterst engstelig.

- Så engstelig at du i Dagsavisen skrev en artikkel til Jens Stoltenberg?

  - Ja, det er uttrykk for hvor skremt jeg er. Jeg har ikke fått svar.

- Nye ting på gang fra Christopher Grøndahls hånd?

  - Mer radioteater, et romanprosjekt og muligens noe film. Skriv gjerne scenedramatikk også. Har ikke noe konkret på gang.

- Men?

  - En drøm om å få slippe til på en av Oslos teaterscener. Nationaltheatrets sjef Eirik Stubø vet hvor han kan finne meg, inviterer Grøndahl.

- Du er opptatt av at rollekarakterenes evner å handle i samfunnsdramatikken?

 

- Ja, det er spennende. Fortsatt har samfunnsdramatikken en forkjærlighet for det maktesløse mennesket. Det blir ikke mye futt i dramatikken av slikt. Ibsens karakterer var derimot ekstremt ambisiøse. Stort sett går de til grunne i ambisjoner, men det er en tur jeg gjerne ville vært med på. Det er dramatikk som har trøkk.