"Kalde føtter" er en tittel med misvisning. Det hormonsprengte terrenget like sør for navlen, er rettere adresse. Eller, for å klargjøre det filmatiske forbildet (sexfarsene "American Pie"), burde tittelen ha vært "Norwegian Pie".

De to som vant "Filmstjerne", TV 2s "skuespiller-Idol" og realityflopp, fikk hovedrollene her. Christer og Trine er forlovet. Den skamløse harrytappen Kalle kommer glisende tilbake fra USA med fet lommebok og ustyrlig lyst på den flotte Tine-dama. Han hyrer den viltre Veronica som skal forføre den dølle Kalle - han har faktisk et helt normalt nervesystem - vekk fra Trine. Veronica er en ildfull, rødhåret femme fatale. Mange forviklinger oppstår i et amerikanisert landsens miljø med rockabillystil og rånerfremferd. Vi ser tiltalende nye fjes på rollelisten, med tapper spilleglede. Men ingen makter å bli så tydelige som figurene er i vårt lille referat.

Alexander Eiks debut, den romantiske komedien "Kvinnen i mitt liv", var en blandet glede. "Kalde føtter" er angivelig en uromantisk komedie. Lavkomikk er en respektabel genre som folkeligheten har ledd av siden antikken. Og den innebærer gjerne et slags karneval hvor anerkjent smak og stil snus på hodet. Ansiktsfargen blir dermed noe rødsprengt.

Men "Kalde føtter" våger ikke å være så rampete som lavkomikken krever. Det er en ganske godslig film om ungdom som tross alt er prektigere enn foreldrene. Den riktige rockegenerasjonen er krampaktig frigjort, også sognepresten.

"Kalde føtter" er hjertelig uselvstendig overfor forbildet. Den faller av mangel på egne grep. Og nøyer seg med komiske effekter av særdeles velkjent art, ikke så altfor oppsiktsvekkende koreografert, karikert eller kopiert.

Resultatet blir en halvbakt "Norwegian Pie".