For første gang samarbeider regilegenden Martin Scorsese med fenomenet Jack Nicholson - og begge utfolder seg med nesten diabolsk dyktighet. Nicholson er en irskættet Mefisto med truende sjarm og psykopatiske lokketoner. En ung mann dras i hans edderkoppnett. Han blir en liten edderkopp for den store, eller for den saks skyld muldvarp, i politiet. Muldvarpen har en dobbeltgjenger som arbeider i mafiaen for politiet.

Kvikke drap.

Dette universet er fullt av underlige æreskodekser, svik og korrupsjon, nærmest nihilistisk. Nesten alle er rå i kjeften, rå i tanken og lar drapene gå kvikt og saklig. Er dette den aldrende Scorseses litt oppgitte diagnose av dagens USA, etter 11. september?

Skummende raseri.

"
The Departed"/"De avdøde" er en nyinnspilling av Hongkongs "Infernal Affairs", men med tydelige Scorsese-trekk, ikke minst det skummende raseriet som aldri tar slutt hos Scorsese. Rollelisten byr ikke bare på en elektrifiserende Nicholson, men også Leo DiCaprio som den rettskafne unge mann som gjerne vil leve sitt liv med integritet og medfølelse i behold. Gammeldags uttrykt; er det for gammeldags til at det er mulig?

Matt Damon er vel mer av en smellvakker demon. Vera Farmiga spiller den kvinnelige psykoterapeut, hverken gangstere eller politi klarer seg uten slike damer. Merk navnet!

Følsomt.

Michael Ballhaus-kameraet glir inn og ut av skyggeland med følsom linsebruk. Stil og struktur bestemmes dels av mobiltelefonen. Klippingen er helt i særklasse, også etter denne nye type retningslinjer. Scorsese byr også på opera og Rolling Stones, samt Patsy Cline. Det fordyper det blodfulle dramaet.

"The Departed" er berusende adrenalinisering av oss filmfreaker. Men min innvending er at det blir for mye og pågår for lenge.