Nye Amici i gamle Azur - i silurtiden sagnomsuste Tre kokker også, om noen husker den - er en up-market italiener som riktignok har både carpaccio og ossobucco og tiramisu og pannacotta, men som gjør nye og bedre ting med de klassiske smakene. Vi går svært fornøyd opp kjellertrappen og ut på Solli plass en sen lørdag kveld etter et svært godt, lett, smaksrikt måltid. Fra et hyggelig restaurantrom til tross for at det ligger i underetasjen, uten dagslys/mørke. Idet vi går, ramler et snes langbente, lettkledde og maskerte jenter inn i restaurantens chambre séparée for en halloweenkveld på byen. Tror ikke de ble skremt.

Forvandlingen

Restauranthuset med Terra og Cafe M og Consenzo har altså helt ut den litt stive og kjedelige klassisk-fransk-pregede Azur og laget italiensk trattoria. Møblert stilsikkert med åpent inn til stålskinnende kjøkken, og ikke minst har restauranten egen vinvegg, der gjestene selv kan gå og plukke flasker - i hvert fall peke ut til betjeningen. Prislapper er heftet til kassene, og prisnivået er slettes ikke galt heller. Menyen er tradisjonelt oppdelt med et halvt dusin antipasti - mindre forretter, like mange Primi e pasta samt en håndfull pizzaer. Fem hovedretter og like mange desserter. Vi blar i menyboken og registrerer klassikerne, men også andre kanskje litt mer uvanlige retter. Skal vi prøve en skogsoppcappuccino kanskje? Eller fylte pastaputer med ricotta og spinat?

Vi vurderer sterkt oksefilet med salviegnocchi, men bestemmer oss til slutt for fisk denne kvelden og bestiller fluksens et glass pinot bianco først - herlig og friskt mens man aperitiffmessig smågumler et par crostini med oliventapenade, kyllingleverpaté og sjøkrepssalsa. En smak av mozzarella med ovnsbakte kirsebærtomater og kapers faller i smak hos vår vanligvis så kritiske date, før vi romantisk (om ikke på Disney-vis) deler en pastarett. Et herlig fat med flate store pastaputer med ricotta og spinat, samt hvitløkssaus/skum og en pancettachips over - den runde tørkete italienske bacon. Elegant og fine, milde smaker.

Kunstferdig

Fisk hos Amici på denne første menyen er grillet tunfisk over en risotto samt en herlig tomat/aprikos chutney og spinat. De lettbakte filetene er smørmyke, og smaken fremheves av varmende søtlig tomat og den perfekt tilberedte risottoen. Risotto er det også under en kunstferdig oppsats av kveitefiletstykker dekket av råmarinert fennikel og paprika - en risotto med erter og parmesan er en god idé - men her blir det i overkant salt, mener den vakre franske damen på den andre siden av bordet. Godt derfor at den litt kraftige chardonnayvinen som velges, en vin fra Umbriaområdet kalt Bramito var både intenst fyldig, men likevel syrefrisk nok til å ta opp kampen uten å ta over styringen helt.

God idé

Lokalet var bare halvfullt, men tydelig at de som har funnet frem liker seg, for her slipper man seg litt løs på middelhavsfolks vis. Tilgangen til vinkjelleren er en god idé, og en dyktig vinkelner som styrer i et stort barområde ved siden av kjøkkenet var til god hjelp når vi nøler foran selvbetjeningshyllen - kanskje er man blitt inspirert av tilsvarende polutsalg? Til dessert faller spinnesiden av bordet for fristelsen og bestiller is og sorbeter - Gelati misti, mens vi etter mye nølen og om og men satser på en kjenning - nettopp pannacotta som her er toppet av en innsmigrende ferskengelati - den klassiske puddingen har dessuten fått en sprut og en tallerkendekor av en italiensk hetvin kalt Vin Santo - "Englenes vin".

Så er vi kanskje i skyene til slutt? - I hvert fall i høyere matsfærer. Dette er godt, tenker vi mens den kruttsterke espressoen godgjør seg. En italiener som satser på kvalitet, det lille ekstra, og som ikke er veldig mye dyrere av den grunn. Arrivederci! - kommer igjen.