oslopuls mener
Trygt og godt på Løkka
Rehmans på Grünerløkka har holdt på i ti år. Vi har vært der tidligere og likt oss. Og til tross for harde tider for indiske og pakistanske restauranter: Maten smaker.
Dette får du:
Miljø: Lyst og luftig hjørnelokale. Nøkternt, nesten litt kaldt.
Flest løkkabeboere fyller bordene, men også noen slengere fra andre steder i
byen.
Meny: Moderne indisk med norske råvarer. Selvfølgeligtikka og masala,
men stort sett flere mer avanserte retter enn en middels indisk meny.
Pris: Forretter 62 til 82, hovedretter 145 til 189, nan 39 og desserter
48 til 68. Ett glass husets rødvin: 68, pils 54. Litt over andre
indisk/pakistanske, men verd prisen.
Andre etniske i området: Avanos, Helgesens gate 14,
hyggelig og velsmakende tyrker. Carib, Helgesens gate 16, spennende
vestindisk kjøkken. Fontes, Olaf Ryes plass, lokker med kreolske
retter.
Det skal ikke skjules at Skipper'n er skeptisk til Rehmans. Mattilsynets siste
restaurantoffensiv i Oslo har ført til at seks indiske/pakistanske
restauranter er stengt hittil. Sammen med sushirestaurantene utgjør de
verstingene i bransjen.
Men når Olivia gjerne vil, så er det klart vi prøver oss på Rehmans. Spise ute
var der for tre år siden og var veldig fornøyd. Så spørsmålet er rett og
slett: Holder formen?
Ikke overetnisk
Hjørnelokalet er lyst og åpent og velsignet fritt for turistdill som skal
illudere etnisk tilhørighet. Her er det maten som skal fortelle om
opprinnelsen. Veldig ofte er indiske restauranter egentlig pakistanske, men
kelneren, pakistansk, sa at de to kjøkken lignet veldig, så da så.
Lokalet er litt langstrakt og kan virke litt kantineaktig med enkelte
langbord, men selv vi innerst ved veggen får kontakt med kelneren og
bestiller.
Forrettene kommer raskt: En sippi og en samosa. Skipper'n starter med andre
ord med ristet kamskjell med vinaigrette på chili, hvitløk og pepper. Den
river akkurat passe, uten at kamskjellet mister sin eim av hav. Kanskje noe
mer spennende er Olivias samosa, en slags krysning av pirog og vårrull: små
frityrstekte pakker med kjøtt, moste grønnsaker og flere typer krydder bl.a.
chili og ingefær. Olivia jublet over alle de spennende smaksnyansene. De
litt søte og de sterke møtes i nydelige kollisjoner.
Nødvendig nan
Et klart must på indiske eller pakistanske restauranter, er nanbrødet. Flatt
og saftig med valgfritt krydder. Vi går for varianten med nøtter og
mangosmør. Og sammen med raita, Indias tzatziki, yoghurtdressing, agurk,
gulrot og mynte er det nesten en liten rett i seg selv. Brødet er sjeldent
saftig og nøttene utgjør det lille ekstra.
Nå kommer de små pannene med hovedretten. And til Olivia og hjort til
Skipper'n. Og du verden: Dette er riktig så lekkert og spennende. Kjøtt
og tilbehør ligger i en liten panne med telys under for å holde varmen.
Hjorten er marinert i chili, ingefær og mynte, igjen disse fascinerende
smakskontraster. Stykkene ligger i en tandoorisaus og ingefærstekt sopp,
purre, paprika og søtpotet. Den kremete sausen er tykk og full av morsomme
smaker, og kjøttet er mørt så det holder. Den norske, forventede viltsmaken
ligger langt unna, men dette er absolutt en utfordring for landets
hjortejegere. Her er det mange nye tips å hente når årets vilt skal inntas.
Andelyrikk
Også Olivia flyr høyt i sine lyriske skildringer av andens flukt. Eller skal
vi heller si hvordan den smaker når den har landet på tallerkenen hennes.
Masala duck, som den heter på menyen, er marinert andebryst med en
appelsinbasert masalasaus. Også den tykk og deilig der søtsmaken møter det
mørke fjærkrekjøttet. And kan innimellom være litt fett og ha et snev av
tran. Det finnes overhodet ikke her.
Selv om vi bytter fat underveis, klarer ingen av oss å tømme
hovedrettpannen. Begge får selvfølgelig ris til. Men selv om vi er mette, må
vi jo prøve desserten.
Skipper'n er en desserthund, men har ennå ikke møtt så mange gode indiske
dessertopplevelser. Men også den fordommen forduftet her. Kokos-isen med
ananas og brent kokos er en flott frisk og søt avslutning. Også
mangopuddingen med sorbet er god, men kanskje ikke like frisk og freidig.
Med andre ord: ingen grunn til å frykte maten hos denne inderen, eller
pakistaneren.
Rehmans holder sikkert i ti år til.
Rehmans sist besøkt:
Rehmans byr på en annerledes opplevelse, så å si utenfor de vanlige,
opptråkkede "indiske" løypene
(Karakter 5). Januar 2004.
Les anmeldelsen her
SKIPPERN
Publisert: 17.11.06 09:12
Oppdatert: 05.08.08
Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!
