"Jeg prøver å dekke fjeset med de oppskrapte henda, men de tvinges vekk. Hører lyden av knokene som smeller inn i kjeven et par sekunder før smerten eksploderer. Jeg hoster opp ei blanding av vann og blod."

En morgen sender Annette Münch (25) et utkast av sin debutroman, "Kaoskrigeren", til Aslak "Alis" Hartberg fra Klovner i Kamp på e-post. Han begynner å lese om morgenen, og når ettermiddagen kommer, er boken ferdig.
Han har lest om tenåringen Tobias og gutter som opplever vold, trusler og dop. "Kaoskrigeren" sender ham inn i en ungdomstid i Bærum han kjenner igjen fra egen oppvekst, og Annette Münch får det som hun vil - nå skal de samarbeide.

- Jeg hørte mye på Klovner i Kamp mens jeg skrev, og da jeg var ferdig, hadde jeg lyst til å uttrykke boken på en annen måte også, sier hun.

- Og vi er opptatt av den samme tematikken: gutta, det å være redd, og det å være sinna, sier Alis.

- Og hvis du legger til vold da, kommer du til hva vi skal jobbe med sammen, sier Münch og ler.

Nå er Alis i full gang med å skrive tekster basert på boken, og sammen planlegger de skoleturné for å presentere hennes og hans tekster, og snakke om vold og oppvekst. Målet er å gjøre ungdom og lærere bevisste på de utfordringer ungdom står overfor.

- Jeg kjenner dette veldig godt igjen, sier Alis etter å ha hørt på Annette Münch fortelle oss om boken sin i kantina på Dønski videregående skole, hvor hovedpersonen er elev. Hun har fortalt om hvordan det tok henne seks år å skrive den, om hennes opplevelser med mange guttevenner i Bærum, og hvordan en gutt som hovedpersonen Tobias kan miste kontrollen over eget liv.

- Jeg har sett det på nært hold, forteller Alis. - Jeg har sett folk som har blitt ødelagt av å ha blitt slått ned, og jeg ble selv banka opp av Bjølsen-gjengen som15- åring. De negative kreftene får så lett blomstre etter at man har opplevd noe slikt.

Men hva får en 25-årig jente fra Bærum til å skrive en bok om så grov vold?

- Syns du at den er så voldelig da, spør Anette Münch.

For en jente som elsker actionfilmer og actionbøker, og har drevet med kampsport i 10 år, er ikke nødvendigvis slåsskamper, knivstikking, ran, voldtekt og "death match" på T-baneskinnene ubehagelig lesning. Men når du leser historien til 16-åringen Tobias, kan det virke brutalt. Faren hans har stukket av, han blir truet på livet, og vil lære seg å slåss for å slå tilbake. Og det gjør han. Hele tiden.

- Jeg ser ikke noe problem med det, sier Münch. - Jeg tror ikke folk vil gå og banke hverandre på grunn av en bok. Jeg føler at den er realistisk. Det er ikke mer blodig og gørrete enn nødvendig.

- Jeg syns det er en realistisk bok, og jeg syns det var veldig rart at det var skrevet av en jente, medgir Alis. - Jeg følte at hun hadde knekt en guttegjengkode. Det kan hende at jenter har muligheter til å sette ord på det som vi har vanskelig for å se innenfra.

- Når du er jente og du har guttekamerater, vil de ofte åpne seg mer for deg enn for guttekameratene sine. Da får man ofte en god forståelse av hva gutter tenker. Og så har jeg vært i et kampsportmiljø siden jeg var 14, forteller Münch.

Hun understreker at hun ikke ønsker å skape vold med å skrive om vold.

- Men første skritt for å gjøre noe med problemet, er å få det frem.

En heldig bieffekt derimot, er at det kan trekke et publikum som ikke leser så mye til vanlig.

- En lærer fortalte meg at de guttene som vanligvis ikke nærmer seg bøker, hadde vist stor interesse for den. Og så fikk jeg en SMS fra en som syns at det var en fet bok, og ville ha en oppfølger. Det betyr mye mer å få den tilbakemeldingen fra 16-17-åringer, enn hva anmeldere mener. - Og det kan sikkert være godt å lese om noen som har det verre enn deg selv.