Tett på terrorjus

Uten dokumentarene ville også norsk film være mye fattigere. Genren er den eneste som for tiden utløser demokratisk debatt. Og leverer meningsfylt ubehag.

Amandaprisvinneren Line "Et steinkast unna" Halvorsen gir seg i kast med den omstridte amerikanske Patriot Act. En ildsjel i USA for palestinernes sak, professor Sami Al-Arian, sitter fengslet siden 2003, enda aktivisten ble frikjent for terrorisme av domstolen. Halvorsen ser saken gjennom øynene til Al-Arians kone og barn.

Subjektivt? Javel, men så er også lovanvendelsen subjektiv som gir rom for å la arresterte sitte fengslet uten dom i årevis, på ubevist mistanke, omtrent som på Guantánamo-basen.

Halvorsen satser ikke på het indignasjon som briten Michael Winterbottom gjorde i "Veien til Guantánamo", en film som ble et debattpunkt over hele verden. Her brukes hjertelag og en mer kontrollert glød. Saken og argumentene følges oversiktlig og ryddig. Halvorsen er til stede med kameraet i familien i de avgjørende øyeblikkene.

Sobert fanger hun reaksjonene. De menneskelige omkostningene er ikke vanskelige å se.

Den verbale familien med omgivelser er velformulert i sin mangel på respekt for politi og rettsvesen. Mye i filmen kan tyde på at de har noen poenger.

"USA vs. Sami Al-Arian" er skikkelig håndverk, en film som handler om noe vesentlig som har med rettsstatens ytringsfrihet å gjøre, ikke terrorisme. Vel må den kalles ensidig. Men fortsatt ser vi lite pene utslag av den heksejaktsmentalitet som plager USA fra tid til annen. Landet ble grunnlagt av dissentere, men har problemer med dissens.