Vel seks år er gått siden Jørn Skogheims debutalbum, og flerinstrumentalisten, komponisten og arrangøren har brukt tiden godt. Inspirert av stemningen i innerste Oslofjord har han skapt et album som bør vekke internasjonal oppsikt.

Første gangs avlytting utløste en smule ambivalens - hvor ville Skogheim egentlig hen?

Et spor som "Terror" virket forvirrende - var det rampen i ham som gjorde opprør mot romantikeren? For fremføringen svarte til navnet, en kakofoni som bare utløste gryende hodepine.

Så lytter man til CD-en enda en gang - og opplever den som en jazzikalsk forundringspakke. Sentralt står en kvartett som suppleres etter behov, med strykere og blåsere.

Mot et bakteppe av diskret perkusjon og synthing, bratsj og fioliner sørger Trygve Seim for sublimt sopranspill i "My Friend Trygve", mens Bendik Hofseth gir sitt besyv med i "Painful Voyage". Håvard Daae Rognlis stemningsfulle bratsj må også nevnes.

"Early Spring" i kvartettformat lyder friskt som nettopp en vårbekk, med inspirerte soli av Lars Tinderholt, bass, og Bernt Moen, piano, samt drivende trommespill av Klaus Blomvik.

Mens Skogheim selv så visst ikke nøyer seg med eminent gitarartisteri; på enkelte spor står han også for fascinerende klarinettspill og sogar plystring i jakten på nye, spennende uttrykksformer.