Et nederlag? Jo, det har seg slik at Jan Christensen med utstillingen som henger i Galleri MGM på Frogner fra 27. januar til 25. februar, er på tokt i kunstkritikkens tjeneste. Med 2 x 4 meter stuntmaleri ønsker han at vi skal stoppe opp i mer enn ett øyeblikk.

- Vi kan spørre oss selv om dette er kunst, sier Christensen. - Eller om alt det andre vi har sett tidligere virkelig var kunst. Vi kan lure på hva det er verdt, hva som er sensasjonelt og hva verkets presentasjon og mottagelse har å si for hvordan det lades med verdi.

- Er du med andre ord den som ser keiseren av samtidskunst og varsler at han ikke alltid har klær på? 

- Kanskje jeg heller spør deg om jeghar klær på? Tenk om jeg med dette verket har gått inn for å undergrave min egen rolle som kunstner? Tenk om du som betrakter bildet burde si til deg selv at "hvis jeg liker dette, er det da fordi jeg tar feil?". Tvetydig skal dette være. Tilsynelatende umiddelbart, men egentlig tvetydig, kryptisk og poetisk. Dumt og banalt for noen, provoserende for andre.

- Så i det øyeblikket jeg tror jeg har oppfattet et budskap eller blitt ansporet til en dyp tanke, da vil du at jeg skal se på verket enda en gang?

  - Nettopp, bekrefter Christensen, og viser utkastet til noe som skal bli skriften på veggen. Med tusj på hvit gallerivegg skal han gi en beskjed som åpner slik: You might think that you understand . . .

- En anmelder kalte utstillingen "Painting Myself into a Corner" for tre år siden for intelligent søppel. Han mente det ikke som heder? 

- Nei. Og jeg setter pris på kritikken, for den er like relevant som noe annet. Men hvis jeg får svare, så vil jeg si at mye av det jeg ser på utstillinger, er fyllmateriale fra kunstnere som forsøker å opprettholde sin posisjon, sin gjenkjennelige estetikk og sin salgbarhet. Jeg tror aldri det har vært mer positivt enn i dag å være billedkunstner, men jeg tror det er litt farlig å ta den festen uten å stille spørsmål ved hva vi driver med.

Varer til 25. februar.
Tirs.-fre. 12-17, lør. og søn. 12-15.