Jazzmusikere har lenge latt seg inspirere av Grieg. Allerede i 1934 planket pianisten Fats Waller "I Dovregubbens Hall", kuriøst nok omdøpt til "Vipers Drag" (!), og Grieg-fragmenter dukker stadig opp også i improvisasjonene til dagens generasjon musikere. Mens Duke Ellington så sent som på 60-tallet opplevde å få sin jazzifisering av Peer Gynt-suiten forbudt solgt i Norge.

"Norwegian Song" risikerer ikke tilsvarende landsforvisning, slik synes iallfall verden å ha gått fremover siden 60-tallet. Tvert om er det grunn til å tro at albumet vil vekke åtgaum i vide kretser, i både inn- og utland.

For fra første til siste tone demonstrerer den upåklagelig samspilte trioen Dag Arnesen, klaver; Terje Gewelt, bass og Pål Thowsen, trommer dyp respekt for det opprinnelige materialet, enten det dreier seg om Grieg eller tradisjonelle temaer som ingen trolig kjenner opphavet til. Men respekt hindrer ikke trioen i en rytmisk og harmonisk lek med de 11 utvalgte melodiene, fra en dypfølt vakker versjon av "Ved Rondane" via diverse tradisjonelt arvegods til Ole Bulls "Sæterjentens Søndag". Thowsens perkusjon tilfører bl.a. "Margit Hjukse" en ny dimensjon, Terje Gewelt er sikkerheten selv bak bassen, og Arnesens eminente klaverspill gir som alltid en god risling langs ryggraden. Selv den mest urbant innstilte kan lett smelte.

"Norwegian Song" kommer som et sent, men godt tilsvar til Jan Johansson, Bengt Hallberg og andre svenske jazzmusikeres tolkninger av sin folkemusikalske arv.