"Skull and Bones" heter et hemmelig selskap på eliteuniversitet Yale. Medlemmene styrer senere USA.

Her blir den humørløse admiralsønnen Matt Damon, en grå mann med stenansikt, midt på 1940-tallet rekruttert til det som skal bli CIA. Vi følger ham frem til 1961.

Han gifter seg med den livlige og skjønne Angelina Jolie, forsømmer deretter kone og sønn. Fedre og sønner er et bedrøvet gjennomgangsmotiv hos De Niro, et familiepsykodrama med spionen som aldri kom inn fra kulden.

Ingen demon.

Glansløst utfører Damon-figuren hemmelige oppdrag over hele verden, er ifølge filmens bibelske originaltittel "Den gode hyrde" som er villig til å gi sitt liv for lammene, nå storpolitisk sett. Damon er iallfall ingen demon, men han forsvarer sitt kall som besatt.

Robert De Niro regisserer film for annen gang, meget anstendig og respektabelt, nøyaktig og balansert.

Langsomt arbeider han seg opp i høydene - og derfra skaper han god oversikt over spionasjen som kall, med det motsatte av en glamorøs Bond-film. Han behersker det kompliserte manuset godt i en nesten tre timer lang film, gir mye rom for skuespillerne. I skyggespillene må de sanse seg frem. Det gjør de fritt og godt.

Eleganse.

De Niro beveger seg mellom ulike tidsplan, slik at vi får nok å gjøre. Men det skjer med uforskammet eleganse og lekelyst. De Niro spiller selv CIAs grunnlegger, med amputerte ben, nesten som en mafiafigur i skyggene. Mafia kan denne aktøren som få andre, det står derfor en slags mafiøs duft fra filmens CIA. Begge har en skjult dagsorden, styrt av "Den innerste sirkel".

Selvsagt har skuespillerfenomenet De Niro lært mye regi av forbundsfeller Coppola og Scorsese. Det blir synlig i hver kamerabevegelse, i hvert bilde. På alle vis er dette en uvanlig rikholdig film fra "Den innerste sirkel".