Gitaristen Frode Barth har vært et interessant navn i norsk jazz siden 1987, da bandet TAPE gikk til topps i en konkurransen om beste norske ungdommelige kulturinnslag, og albumene "Jeg" og "Cumulus" fra midten av 90-tallet bekreftet et utvilsomt talent. Følgelig er det med visse forventninger man lytter til "Going North", fortsatt med trompeteren Per Willy Aaserud på plass. Trioen kompletteres med den estiske trommespilleren Toomas Rull; på flere spor kommer Jürmo Eesperés Fender Rhodes-piano samt bassistene Mihkel Mälgand og Mats Eilertsen i tillegg.

Innledningsvis fryder man seg da også over vakkert originalstoff, bent frem magisk montert av musikere med upåklagelig instrumentbeherskelse. Ikke minst gjør Aaseruds Molvær-inspirerte trompettoner og Barths følsomme gitarspill inntrykk, men også Rull fremstår hjertelig til stede i studio.

Mange vil trolig begeistres også i fortsettelsen, men for undertegnede fører monotonien i repertoaret til en stadig større grad av lede. Barths "The Lion, the Elephant and the Juggler" åpner, med sitt lett humoristiske anstrøk og heftig perkusjon, i et kort glimt for en ny dimensjon. Men så er man altfor raskt tilbake i en bent frem manisk melankoli musikerne bare graver seg stadig dypere ned i.