I fysikken er magnetisme en egenskap ved materialer som gjør at de utøver enten en tiltrekkende eller en frastøtende kraft på andre materialer. Even "Magnet" Johansens musikk sørger helt klart for det første.

Ved hjelp av to albumutgivelser har han så langt utviklet og etablert en popsound som ikke kunne vært signert av noen andre enn ham. På sitt tredje album tar han dette enda et skritt videre i retning av mer storslått orkestrering.

Men på tross av at gjesteartister som Bergen Filharmoniske Orkester har satt et tydelig preg på produksjonen, er det fortsatt den distinkte lyden av Magnet som gjennomsyrer hele platen.

Gladmusikk.

Det er lett å putte Magnet i båsen for popmelankolikere, men det er altfor enkelt. På tross av at musikken hans er både mollstemt, gåsehudfremkallende og sår, har den først og fremst en euforisk effekt. Tekstene kan godt være triste, men låtene danser likevel av gårde med en befriende letthet. Magnet er rett og slett mannen som trekker deg opp av sølen når du ligger nede for telling.

Storslagent.

Magnet har kalt sitt tredje album "The Simple Life", men det er ingenting ved denne platen som er enkelt, det bare høres sånn ut. Den cinematiske låten med samme navn som platen, er en ruvende Disney-film verdig, og de færreste norske popmakere hadde vært i stand til å følge opp dette.

Samtidig som Magnet satser på det storslagne, krydrer han også med små, skeive kutt, som "She's Gone", hvor han blander inn både reggae og country. Dette albumet bryter egentlig alle reglene i popmanualen, men det er nettopp det som gjør det så fantastisk.

Et enkelt møblert liv: Les intervju