Henrik Hellstenius, komponist og lytter, sitter med øret inni en rulletrapp. Det er et kostelig syn. Monty Python kunne ikke gjort det bedre. Men dette handler ikke om synet. Dette handler om ørene. Om lyder. Da viser det seg at David Lynch er en bedre referanse enn John Cleese. Hellstenius vrir hodet oppover for å snakke.

- Det er som i "Mulholland Drive", der vi ser byen ovenfra og den dype, dype lyden bare brummer og går og antyder at noe ekstremt foruroligende er på gang, sier han, og setter hodet ned i trappen igjen.

- Denne trappen har samme lyden.

Så var det sagt: Noe ekstremt foruroligende er på gang.

Folk flest

"Happy Days Sound Festival" er Ny Musikks årlige festival. Den begynner i morgen og skal i år arrangeres på Oslo City. Hellstenius' lydguiding er en del av programmet. I tillegg vil det også være innslag som "Hemmelig skrekkfilmmusikk" på glassbroen i 4. etasje og "Leketøysmusikk" på, vel, Edwis Leker så klart. Blant veldig mye annet. Hvorfor samtidsmusikk på et kjøpesenter? Kunstnerisk leder i Ny Musikk, Lars Petter Hagen, er først og fremst PR-kåt.

- Det er 40 000 mennesker innom Oslo City hver dag. Det vil si at vi får 120 000 publikummere på tre dager. Og det må sies å være formidabel oppslutning for en samtidsmusikkfestival. Man kan kanskje si at Oslo City har noe samtidsmusikken ikke har: et stort publikum.

Det finnes selvsagt også en annen og mer akademisk forsvarlig innfallsvinkel. Mens Happy Days i fjor ble arrangert rundt om i diverse komponisters hjem og, merk deg dette, i biler utenfor diverse kjøpesentre, har katedralen i år altså kommet seg helt inn i børsen. Premisset er at innslagene "ikke skal være salgshemmende på kort sikt, men derimot helst salgsfremmende på lang sikt".

Felles interesser

- På kjøpesenteret må vi underordne oss en masse premisser som man vanligvis ikke trenger å tenke så mye på - som for eksempel volum og lengde på innslagene. Er det det man ønsker? Har ikke musikken det bra nok i konsertsalen, spør enkelte. Kanskje. Men det er ikke en enten/eller-situasjon. Vi kan ha musikk i både konsertsaler og offentlige rom.

- Hvordan er musikken salgsfremmende?

- Det er vanskelig for meg å si. Men kjøpesenteret er nok fornøyd med oppmerksomheten de får.

- Ved å skrive denne saken, blir jeg et salgsfremmende element for Oslo City?

- Muligens, de fremstår i alle fall definitivt som et annerledes kjøpesenter

- Er Oslo City et ondt sted?

- På ingen måte. Vi har felles interesser - å nå folk flest med et annet budskap. Men Happy Days er definitivt et møte mellom børs og katedral. Kontekst har blitt veldig viktig for oppfattelsen av kunst. Og det å oppleve noe uventet på et kjøpesenter kan være positivt i seg selv. Det kan selvfølgelig også være negativt, det er vi klar over. Men ingen av innslagene er ment som en provokasjon på noen som helst måte.

Uventet poesi

Vi må tilbake til Hellstenius. Han har pekt ut diverse velklingende hæler. Sunget som en vifte. Snakket om veven av lyder mellom forgrunn og bakgrunn, mellom during og snakk. Pekt ut Oslo Citys refreng, det stadig tilbakevendende kasseapparatet.

- Det er ikke-organiserte lyder vi lytter etter. Derfor må man være åpen for poesien i det uventede. Man kan lytte etter lydenes ulike overflater, deres tekstur og hvordan de er sammensatt, eller man kan prøve å la ulike lyder gli fra forgrunn til bakgrunn. Det handler i bunn og grunn om å si til seg selv at "nå bruker jeg tid og oppmerksomhet på å lytte til dette, til akkurat denne lyden". Fordi vi alle lever i omgivelser med mer og mer støy, stenger vi også mer lyd ute. Dermed er vi faktisk nødt til å lære oss å lytte på nytt og på nye måter. Ikke bare for å få en ny opplevelse av kjøpesenteret, men også for å kunne oppleve musikk som er ny og ukjent for oss.

Programmet