Energibunten Mari Maurstad og danseren Jimu Makurumbandi har grepet fatt i Rudyard Kiplings eventyr "Elefantungen". Sammen dikter de oss en spenstig liten forestilling fylt med afrikansk dans, musikk og teaterlek.

Mimisk møte.

Mari Maurstad er blitt Afrika-frelst og starter forestillingen med et mimisk og rytmisk møte mellom to mennesker fra forskjellige kulturer. Så forteller hun enkelt for barna om hvordan virkeligheten er for afrikanske barn. Her får vi høre om fattigdom og barn som lever uten foreldre. Men mange av dem har bestemødre. De er flinke til å synge aftensanger og fortelle eventyr. Og det er eventyret duoen ønsker å berette. For mange rare dyr har sneket seg inn i Oslo Nye Trikkestallen på Torshov nå. I sentrum står selvfølgelig den lille nysgjerrige elefantungen som er så stappende full av spørsmål at han irriterer de fleste dyrene i jungelen. Denne elefantungen levde på en tid da elefantene ikke hadde snabler, men bare en liten klump som den ikke kunne gripe eller plukke opp ting med. Nå vil den vite hva krokodillene spiser til middag og legger ut på en farefull ferd til bredden av den grunne, grå-grønne, grumsete Limpopo-elven.

Mari styrer showet.

Dette er en gøyal teaterfortelling, humørfylt fremført av Mari Maurstad og Jimu Makurumbandi. De to er både dyktige og sjarmerende. Det er Mari Maurstad som styrer showet med frekke og morsomme kommentarer til stoffet. Med god hjelp av regissør Runar Borge, leker de begge frem historien og lager tydelige afrikanske dyreskikkelser. Som en sær struts med badehette og ballettsko, en Coca-Cola-fugl med caps som viser seg å være en kolokolo-fugl med vinger, en tverrstripet python-slange i tøy og en sleip og sulten krokodille.

Kiplingfabel.

Scenen er enkelt dekorert og tegnet opp som et afrikansk univers med et stort bakgrunnsteppe, masker, trommer, kurver og fargerike kostymer. Rudyard Kipling var en fabelaktig forteller. På Torshov har det korte eventyret fått et muntert og tidsriktig teaterspråk. Vel verd et besøk.