Da eierne av Markveien Mat og Vinhus åpnet filialen Oslo Spiseforretning i Gamlebyen, ble de blant annet møtt med hærverk som å få vinduene tilgriset av maling. Mange forandringer er skjedd siden, og heldigvis har også Oslo Spiseforretning blitt en vel etablert del av bydelen.

Kalvebrissel

Restauranten, som satser på norske råvarer og tradisjonell mat med en vri, ble en umiddelbar suksess og har fortsatt et godt rykte. Med andre ord: Forventningene er så absolutt til stede!

En aperitiff trengs, for menyen har mye informasjon, både om rettene og råvarene. I tillegg kommer dagens femretter: Kamskjellsuppe laget på blåskjellkraft, kveite med brandade og grønnsaker, kalv ytrefilet med rødvinssaus, norske gårdsoster og tettemelksorbet i en rabarbra- og jordbærsuppe.

Polaris er ikke i tvil: Alt sammen! Storm har derimot sett at de har kalvebrissel som forrett, en gammel klassiker hun aldri har smakt. Sammen med kveiteretten, ost og en dessert blir det en fireretter.

Aller først får vi en liten ekstrasmak (alltid hyggelig!), flatbrød med spekeskinke, dessverre vel salt. Kalvebrisselen er derimot en interessant opplevelse, den er panert i rugmel, og smaker, tja, litt kyllingaktig, med en mykere konsistens. Vår vennlige servitør forklarer at brisselen er en kjertel som sitter i halsen, som kalven trenger før den begynner å spise gress. Her serveres den med en terte med ost og sopp, en fin kontrast. Suppen er skumaktig og nydelig, men kamskjellet er også litt for salt.

Aller best

Kveiteretten er utvilsomt dagens beste. Skinnstekt, og med nydelig brandade (mos av klippfisk og potet) og perfekte sprø små vårgrønnsaker til. Kjøttretten er mer skuffende: De tre skivene med kalv er helt ulikt stekt, den ene alt for rå etter Polaris' smak. Men servitøren ordner opp, det kommer en ny porsjon med kjøtt, pent dandert med perfekte asparges, og mye bedre enn første forsøk.

Lokalet begynner å fylles opp, her er et fødselsdagsselskap, et (fredelig) utdrikningslag, et par venner, et kjærestepar, og noe som ser ut som første møte med svigers. Trivelig og blandet, men vi begynner også å merke at akustikken ikke er den aller beste.

Men så er osten her, etter en tiltrengt pause. Tre norske, en ku og geit, en ren geit og en blåmuggost. Den siste, en moden Edelblå, er helt nydelig. Ostene kommer med grov eplemos og nøttebrød i veldig tykke, store skiver, litt sent i måltidet til at vi egentlig har lyst på en skikkelig blings!

Vi bytter desserter. Storm synes tettemelksorbet - tettemelk er et spesielt syrnet melkeprodukt fra Røros - høres utrolig fristende ut, mens Polaris går for klassikeren sjokoladekake. Begge deler innfrir til fulle, den første er frisk og lett, den andre smaksrik og lekker, med solbærsorbet til.

Like viner

Oslo Spiseforretning har et stort vinkart, og vi har bedt servitøren bestemme for oss. Til forrettene kommer en Dönnhoff Riesling 2006, halvtørr. Uvant med en såpass søtlig vin, men hun har rett i at den kler maten godt. Men til ostene kommer en Riesling Kabinett, og til sorbeten en lett musserende italiensk hvit Saracco - slik at Storm ble litt lei av den søtlige hvite typen. På den annen side fikk Polaris en helt nydelig rødvin til sin kalv, en Chianti Classico, Castello di Ama, 2002, og er dessuten svært fornøyd med å få anbefalt en Armanac til kaffen.

For mange småting å plukke på til at sekseren holder, men en kveld på Oslo Spiseforretning er likevel så absolutt en kvalitetsopplevelse. I tillegg til maten i seg selv, er det interessant med vektleggingen av norske råvarer. Servicen er dessuten akkurat passe, vennlig og kunnskapsrik. En prislapp på drøye 2000 kroner for henholdsvis fire og fem retter med vin er også akseptabelt.