Les anmeldelsen: Rocka blues

Sigbjørn Lilleeeng har hverken spilt i band eller blitt banket opp av rånere. På tross av dette er det unge tegneserietalentet ute med den tredje utgaven i serien "Nebelgrad Blues".

Nok en gang møter vi unggutten Bernhard, som lever det harde livet i en liten bygt i Norge, samtidig som han spiller i band og har dametrøbbel. Livet på landet er hardt for den som hater tekno og SMS. Likevel vil ikke Lilleeng gå med på at han er den bygde-emogenerasjonens nye talsmann.

- Nei, nei. Jeg hadde egentlig bare lyst til å lage en tegneserie, og har aldri hatt noen ambisjon om å være noe talerør. Selv om jeg kanskje er det litt akkurat nå, sier han.

- Ingen Bernhard

Lilleeng er selv fra Hønefoss, et sted kjent for bensinstasjoner og pølsemenyer. Men Lilleeng hevder at historiene i Nebelgrad bare er "generelt selvopplevd".

- Rånerne og bandgutta i Hønefoss holder seg stort sett for seg selv. Det kommer det ikke mye morsomt ut av, så jeg har måttet dikte litt.

Han vil heller ikke gå med på at han er Bernhard, selv om han ser visse likheter til hovedfiguren.

- Jeg ser for meg at dette er en jeg kunne tenke meg å være venn med. I motsetning til Bernhard spiller jeg ikke noe instrument, og jeg har aldri vært i noe band. Men jeg vi deler hårsveis og klesstil.

Lilleeng utdanner seg for tiden til illustratør. Biinntekten som illustratør komme godt med, for de færreste klarer å leve av å være tegneserieskaper.

- Får du en fast stripe i en avis eller et magasin, tjener du gjerne godt. Men det er bare fire, fem stykker som lever av å lage tegneserier i Norge - med Frode Øverli og Pondus på toppen.

Lysere tider

Lilleeng er en svært produktiv mann. Ved siden av de drøyt 150 sidene om Nebelgrad, samt diverse striper i antologiene Forresten og Tusj, har han rukket å komme i gang med to helt nye prosjekter.

- Jeg jobber for tiden med et helt nytt blad kalt "Generator". Handlingen er litt science fiction, og jeg har blant annet lurt flere av vennene mine inn i biroller. Ved siden av dette jobber jeg med en "graphic novel", med arbeidstittelen "Johnny Decibel". Den handler om en fyr i Oslo med rockestjerneforeldre, som lever på royalties fra platene deres, men er for lat til å gjøre noe selv.

- Blir han dumpet av dama, eller?

- Øh, ja, hehe. Men dette blir mye mer energisk enn det jeg har gjort tidligere. Det er nok sytete unge menn der ute, syns jeg.

Ting ser med andre ord slett ikke verst ut. Men dersom Sigbjørn Lilleeng skulle bli den neste Frode Øverli, hva skjer med Nebelgrad bluesen, da?

- Ja, det var det, da. Jeg føler at jeg har brukt opp miljøet litt, og tror ikke at jeg kan fortsette serien i det uendelige. Men jeg har uansett planer om en avslutning til neste år.

Det er altså ennå litt hjertesorg på lur hos Sigbjørn Lilleeng.