Sally Manns kontroversielle fotos: Se flere bilder her

Hun debuterte i 1992 med fotoboken "Immediate Family", med bilder av sine egne barn. Det at de var nakne på flere av dem vakte harme og beskyldninger om barneporno. Hun forteller om et ganske sjokkartet møte med virkeligheten, og reaksjonene på bildene hennes.

– Jeg forstår det bedre i dag, sier Sally Mann på telefon fra sitt hjem i Virginia. – Verden har jo endret seg betraktelig siden jeg tok de første bildene på midten av åttitallet. Hvem hadde vel trodd at nettopp den tiden skulle bli sett tilbake på som en uskyldig tid, tiden før internett og overseksualisering av popkulturen, sier hun med en oppgitt latter.

Men det er ikke bare nakenheten, som vi har et langt mer avslappet forhold til her i Skandinavia, men mer den utfordrende holdningen deres, de virker veldig voksne både i måten de poserer på og blikkene deres?

– Ja, jeg ser det, absolutt. De har alle en svært sterk personlighet, noe for øvrig som slo tilbake på oss da de ble tenåringer, ler hun. – Og de utstråler en "knowingness" som nok er uvanlig for barn. Dette kan være skremmende, og enkelte voksne vil kanskje tolke dette som en seksuell "viten", noe det selvsagt ikke var. Men jeg var vel naiv da jeg laget boken. Jeg trodde at folk kom til å lese tekstene jeg skrev, jeg innså ikke at folk flest ikke bruker så mye tid på et bilde. Så dersom du kun ser enkeltbilder tatt ut av sin sammenheng, så skjønner jeg jo at noen kan misforstå, sier Mann.

Sørstatsromantiker
Den som tar seg tid til å sette seg inn i Sally Manns verden vil finne noe ganske annet enn barneporno. Hun er fra Lexington, Virgina hvor hun har levd hele sitt liv. Hun møtte ektemannen Larry da hun var 18. Hun visste umiddelbart at dette var mannen i hennes liv. De har vært gift i 37 år, og bor fremdeles på gården 3 Graces, som hun sjeldent forlater.

Hennes lidenskapelige forhold til familien og sørstatene er kjernen i hennes arbeid, en lidenskap som speiles også i barnas navn, Emmet (oppkalt etter den 14 år gamle svarte gutten Emmet Tills, som ble drept av rasister) Jessie (oppkalt etter Manns oldemor) og Virginia (oppkalt etter Manns svarte nanny). – Fotografer det du elsker, er hennes motto.

Det falt henne aldri inn å dra hjemmefra for å lage kunst, motivene kom av seg selv. Under ungenes lek, så hun plutselig et motiv, plukket frem kamera og fanget dette ene øyeblikket i tid. Utstillingen på Stenersenmuseet viser en rekke av disse øyeblikkene, sammen med bilder fra serien "Deep South".

Bildene er drømmeaktig vakre landskapsbilder. Som minner fra en tapt tid, hyllet i en dis av glemsel, pakket inn i en melankolsk lengsel etter noe som en gang var.

– Ja jeg er en ubotelig romantiker, lik alle typiske sørstatskunstnere, som jeg tror er mer villige til å eksperimentere med det romantiske og sentimentale. Sammenlignet med tendensene i samtidskunsten ellers, er jeg nok heller gammeldags, sier Mann.

– I bildene mine vokste landskapene frem av seg selv, menneskene fikk stadig mindre plass inntil landskapet selv tok over. Det begynte som en hyldest til skjønnheten, men jeg ble snart grepet av en uimotståelig melankoli. Fortiden hjemsøker landskapet. Med sin historie har sørstatene en iboende tristesse, de vedvarende etterdønningene av nederlag. Blod, smerte og død har gitt næring til landskapet, men det hele er en naturlig del av livssyklusen, av landet og av familien, sier Sally Mann.

Sally Manns kontroversielle fotos: Se flere bilder her