oslopuls mener
Jubileum med stil
Engebret har rundet 150 år, og med en meny som lover godt for dens fremtiden.
Dette får du:
Miljø: Gammelt, trivelig lokale med "sjøgang" i
gulvet. Uteservering, og flere rom inne. Blandet klientell, oppmerksomt og
kunnskapsrikt serveringspersonale.
Meny: Vinkartet kan diske opp med både billig og dyrt fra ulike
verdenshjørner, men det er verdt å prøve stedets egen jubileumsvin, en côtes
du rhône som satt svært godt til lyst kjøtt.
Pris: Forretter kr. 81-179, hovedretter 175-325, desserter 89-137.
Prøv også: Selv om den har ry som lutefiskrestaurant, så
ivaretar Det Gamle
Raadhus også annen mattradisjon i sine historiske lokaler i Nedre
Slottsgate. Babettes
Gjestehus i Rådhuspassasjen, er intimt, bondekoselig og har klassisk
fransk meny. Stattholdergaarden,
gourmetrestaurant i ærverdige lokaler i Rådhusgaten.
Når forretten på Engebret (kongekrabbe) overgår hovedretten annetsteds både i
mengde, pris og kvalitet, vet du at man har skjerpet seg, kraftig. Vi har
ikke tall på hvor mange ganger vi har besøkt det ærverdige lokalet gjennom
årene, men årets utgave byr på noe av det beste vi har fått her.
En del av æren skal sikkert restauratør Kay Johnsen ha, men hele personalet er
gjennomført vennlig og profesjonelt - og dét har vi ikke vært bortskjemt med
her tidligere.
Bordvenninnen har rent glemt gamle dagers likegyldige betjening og
maltrakterte indrefileter der hun sitter og gisper henrykt over den rause
porsjonen hvitløkstekt kongekrabbe med stekt paprika som følge. Mine
snegler har også fått en liten "twist", denne gang med
blåskimmelost som smakstilsetning. Dermed blir smaken noe rikere enn den
ordinære utgaven, som ofte stopper med en klatt hvitløkssmør (selv om vi får
det også).
Syndig god
Vin på glass er alltid hyggelig, særlig siden jeg har valgt rødspette og
Bordvenninnen har siktet seg inn på kylling. Men når hun får anbefalt husets
egen jubileumsvin, vil jeg gjerne smake. En syndig god vin, ganske lett, som
egner seg til det lyse kjøttet, selv om den nok vil stå seg til litt tyngre
spise også.
Most, men godkjent filet
- Se disse morklene! Det er noe ganske annet enn de triste, sandete flisene vi
får på boks! Bordvenninnen sender over litt ruglete sopp, som ganske riktig
har en helt distinkt smak, nesten så du ser skogbunnen bre seg ut for ditt
indre øye.
Nå er ikke rødspetten, med hummersaus og asparges, mindre velsmakende,
det eneste jeg stusser over, er at filetene nærmest moses under gaffelen.
Men Bordvenninnen, som er kyndig med både garn, krok og snøre, mener at den
holder mål etter en prøvesmak.
Det er en varm, vakker dag, så uteserveringen har vært fullpakket helt siden
vi kom. Det er årsaken til at vi sitter innendørs. Men glemt er vi ikke: Når
det drøyer med hovedretten, kommer servitøren bort, fyller på glassene våre
og ber om unnskyldning: - Det er så mange som har bestilt samtidig ute,
beklager hun.
Friskmeldt olding
Vi lar oss ikke affisere - dette gjør jo at vi skaffer plass til desserten.
Smakstallerken med rabarbra for Bordvenninnen, mens jeg tar en
sjokolademousse smakssatt med Grand Marnier. Den syrlige avslutningen
behager tydeligvis den andre siden av bordet, mens min mousse fordamper
kvikt.
Når vi forlater stedet, er det fremdeles et større selskap som sitter
utenfor. Det er lett å skjønne. Det er på tide å friskmelde ett av byens
eldste etablissementer.
DAGOBERT
Publisert: 22.06.07 08:41
Oppdatert: 04.08.08
Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!
