Global oppvarmning og gjenbruk går igjen som fornybare ressurser i sommerens revytekster, særdeles godt utnyttet som våt tråd i "Hvalsommer 3". Issmeltingen kommer til å senke ikke bare verden, men også Sandefjord, men hverken stigende vannstand forneden eller regnet som trommet mot taket fra oven, maktet å dempe gnistregnet av overskudd og spilleglede fra premierescenen.

Her er energiutladning og kjempetrøkk fra først til sist i et godt oppbygd show, og i et tempo og med en sjarm som gjør at vi lett unnskylder et par innslag under ripa.

Trond Hanssen er tungt inne som tekstleverandør og regissør, et kvalitetsstempel i seg selv, som også borger for musikalitet og timing. Den lokale humoren er både god og nasjonal: sykehusnedleggelse, tunnelras, håndballmødre og løstenner gjelder over alt. Husbandet, under kapellmester Hoang Viet Phi Uy, bidrar diskret og påpasselig til det gode helhetsbildet, der Øyvind Angeltveit, Dorina Iversen, Heljar Berge og Cornelia Børnick overbeviser med alt fra Rossini til buskis på repertoaret, og med en gruppe syngende servitører som gode, musikalske støttespillere.

Spel av ymse slag.

Mens Øyvind Angeltveit og Heljar Berge boltrer seg best verbalt, slår Dorina Iversen og Cornelia Børnick best an i det musikalske. Børnick har tatt et langt skritt fremover siden i fjor, og "Katteduetten", der hun insisterer på å være gnu og fiskeripolitiker mot Iversens stadig mer hvesende katt, er herlig absurd.

Flotte stemmer har de begge to, og Dorina kan antagelig brukes som aggregat hvis lyser går. Maken til energibunt! En tendens til overspill i det verbale kan spores hos begge damer, men pytt.

Øyvind Angeltveit og Heljar Berge står for den naturgitt selvfølgelige galskapen - ubetalelige i det reklamefylte "Spelet om Gokstadskipet" (der vi bl.a. møter Magnus Parkeringsbøter - fordi vi fortjener det), for ikke å snakke om i det uendelige rettssak-spelet om Nokas-saka (til "ooga chaka" fra Ally McBeal). De er også to herlige damer i shocking pink som skriver selskapssanger på blått papir, subsidiært brunt for noen i Telemark.

Resirkulering.

Langt over vanlig sommerrevy-nivå er også Angeltveits nummer om gjenbruk av oppblåsbare Barbara'er, med en mimisk praktfull Dorina (?) som dukke, og Berge imponerer i serien med vitser resirkulert fra silurtiden - vi ler som om vi aldri skulle hørt dem før.

Avslutningen er også gjenbruk av beste slag: Angeltveit og Iversen som påhengsmotor er hylende morsom når som helst. Og ikke nok med det: etter showet er det allsang og dans på bordene. Æresord!