Et hvitkledd bord på et akterdekk under en rosa kveldshimmel, en enslig rød rose i en vase, svakt duvende bølger, en sommerbris som kiler i nakken. Ved bordet bukker en stram kelner kledd i blå bukser og hvit skjorte med skulderklaffer. Han heller i iskald hvitvin i høye glass. De to ved bordet skåler.

Høres ikke det ut som en fantastisk romantisk aften? Det er ikke det. I hvert fall ikke hvis båten heter "Fjord Flower" og ligger fortøyd ved Aker Brygge. Snarere er det Oslos dyreste turistfelle.

Enkel meny

"Fjord Flower" kan se innbydende ut på avstand, der den ligger med landgang på brygga og baugen mot Akershus. Tett i tett med bord på akterdekket, hvite duker, friske blomster, glass med stett og små, søte bordlampetter. Siden 1991 har det gamle aluminiumsskipet "Vargøy" fra Hammerfest ligget her landfast som restaurantbåt, og for hvert år er menyen redusert. I år består den kun av én rett - den store skalldyrplatten til 598 kroner.

Over et halvt tusen kroner pr. pers. Pluss drikke. Pluss dessert. Pluss kaffe. Det kan la seg forsvare, hvis anledningen er riktig, hvis råvarene er førsteklasses og nennsomt behandlet, hvis servicen er kyndig, hvis omgivelsene er hyggelige.

Stinn brakke

Det gode førsteinntrykket krakelerer raskt når Modesty og Willie blir plassert ved et bitte lite bord ved ripa. Etter å ha bestilt vin fra en påfallende uengasjert, men profesjonell servitør blir de sittende og kikke på skitne vindskjermer, avslitt maling og upusset messing. Fjord Flower har også to salonger innendørs, men forståelig nok er akterdekket det mest attraktive stedet å sitte en vakker sommerkveld, så det er så vidt passasje mellom alle bordene som er stuvet inn. De fleste av dem okkupert av lystige firmaer på sommeravslutning, støynivået er formidabelt.

Modesty og Willie tror de vet hva de venter på. Ved landgangen er det satt opp plakater som forteller hva man får. Reker, blåskjell og østers som forrett. Hummer, kreps, krabbe, kongekrabbe, kamskjell og scampi på platten etterpå. Det er vanskelig ikke å ha store forventninger til en slik liste.

Men allerede før forretten er de kraftig dempet. For hva setter servitøren først på bordet? Industribakte, klisne baguetter. Fire skåler fra et storkjøkkenservise: Én fylt med smør, én med majones, én med en slags hvitløks-Thousand Island og én med sitronbåter. Smøret kommer i porsjonspakninger fra Tine, og lite tyder på at ikke også de to sausene er ferdigvare. Kveldens tilbehør, vær så god. Vannet Modesty bestilte, har kelneren glemt.

Ingen østers

Rekene kommer først, store og saftige - og gode, det skal de ha. Deretter en stor skål med blåskjell og grønnskjell. Punktum. Ikke kraft, ikke krydder, ikke urter. Blåskjellene er saftige, grønnskjellene tørre og harde som viskelær. Når Modesty spør om kelneren ville spist Thousand Island til skjellene, bare smiler han og rister på hodet: "Nei, det vet jeg ikke. Jeg liker ikke skalldyr".

Modesty resignerer. Når platten kommer, reagerer hun knapt på at skalldyrene ligger begravd i et kratt av kinakål. Her er nok annet å gremmes over. Scampiene er for mye kokt. Sjøkrepsen er så bløt og melen at den kan siles mellom tennene. Ferskvannskrepsen smaker mest vann og dill. Kamskjellet er direkte mishandlet, overkokt og trevlet. Krabbeklørne er iskalde, salte og ellers smakløse.

- Men kongekrabben er ikke verst. Heller ikke (den canadiske?) hummeren. Willie prøver å være positiv i elendigheten. Modesty gidder ikke engang hisse seg opp over at de lovede østersene aldri kom. Med Fjord Flowers kvalitetsnivå hadde hun ikke turt å smake på dem likevel.

Dyrt og dårlig

De eneste som kan mene at opplevelsen er verdt prisen på restaurant Fjord Flower, er dem som ikke betaler en krone, men lar sjefen spandere kvelden. Som Modesty og Willie. Uten at det gjør dem noe blidere.

Tilsynelatende bryr ikke Fjord Flowers ledelse seg det døyt om hvorvidt gjestene kommer tilbake. Til Aker Brygge kommer det alltid nye turister som kan shanghaies om bord.



Les også: Spisesteder ved sjøen