"Sound of Mu"i Markveien er ikke et hvilket som helst utested. Den kombinerte baren og galleriet er gjentatte ganger beskyldt for å være kaldt, alt for hvitt, sjeldent ekskluderende. En kommentator i Aftenposten skrev i fjor at selv han, en ekte hipster, ikke orket å sitte der. Samtidig har kunstnermiljøet her blitt stadig mer aktivt.

Reaksjonen etter nyåpningen i helgen har vært polarisert. Enkelte av det vante klientellet har snudd i døren og ropt ut "Tragedie!". De kom hjem fra ferien og oppdaget et helt nytt sted, fjernt fra den hvite kuben det var. Med mørkebrune brystpaneler, elgklokke i furu og banjo på veggen. Andre, som aldri har vært her før, har begeistret slått seg ned. Og blitt sittende. Omsetningen har vært 30 prosent høyere enn normalt de siste dagene, etter at "Originalen Pub & Bar" åpnet rett før helgen.

Først etter en stund merker gjestene at inventaret, selv bindingsverksbjelkene oppover veggene, er en utspekulert, naturtro treimitasjon. I det du berører pappinteriøret kan du ikke unngå å legge merket til forfalskningen.

Illusjon.

Kunstprosjektet er pønsket ut av Frode Fivel og Trond Arne Vangen.

- Så mange trivelige, gamle steder har stengt her i byen i det siste. Lompa, Amsterdam, Schou´s Corner, Blue Monk og Grønlandshagen er alle sammen vekk. Vi ville forsøke å gjenskape interiør og atmosfære fra en typisk brun bar her, nettopp her i det tidsriktige og minimalistiske Sound of Mu. Vi ville undersøke i hvilken grad interiøret og attributtene på et sånt sted påvirker klientellet. Og det virker allerede. Vanligvis går mange hjem etter at en konsert her er over. Nå sitter folk mye lenger, forteller Fivel og Vangen.

Frode Fivel har drevet mest med musikk de siste årene, men er egentlig kunstutdannet i England. Vangen har gått på Kunstakademiet i Oslo og har tidligere gjort prosjekter blant annet på Galleri G.U.N. De siste årene har han vært mer engasjert i å drive Sound of Mu, som har blomstret opp som kultursted.

Nå har stedet som regel to utstillinger og 25-40 kulturarrangementer hver måned.

Stramt.

Mange vil hevde at det vanligvis råder en ganske stram kleskodeks blant gjestene.

- Hvis man velger å gå på en brun bar, gjør man det kanskje fordi man ikke ønsker å tenke på hva man har på seg. Her er det ingen hipsterfaktor. I stedet opplever man en veldig avslappet stilkollisjon på et sånt sted, som gjør stedet inkluderende og åpent for alle, mener Frode Fivel.

De to er ikke først ute med å omskape et galleri til et kunstverk som skal få publikum til å reflektere over et mer hverdagslig rom. Omforming av gallerier på ulike måter har vært en viktig kunstaktivitet siden 60-tallet, og ble også gjort tidligere. I verket "Sky High" av kunstnergruppen aiPotu på Galleri Bastard i Oslo, ble galleriet nylig gjort om til en pizzarestaurant.

"Originalen Pub &Bar" blir stående fire uker. Den skal fungere både som installasjon og brun kulisse for konserter og ulike kulturarrangementer, evenementer som ikke minner mye om de bulgarske dansebandene som er avbildet her.

- Mange av de brune barene ser jo ut til å være dødsdømte fordi folk ikke vil gå dit lenger. Er dette mest en nostalgitripp?

- Nei, noe av det som er mest spennende med slike steder er at selv om de kan være gamle, har de gjerne vært gjennom masse oppussing. Samtidig blir noe av det gamle hengende, og til slutt virker en del ting ganske malplassert. Man spør seg hva slags historie alle tingene på veggene har. Derfor oppfordrer vi folk som kommer hit til å ta med seg ting de mener kan høre hjemme her, svarer Frode Fivel.

Allerede pryder en rekke odde gjenstander veggene. Ikke bare de obligatoriske fotografiene fra Manhattan, men også merkeligere innslag som postkort fra Surinam, sedler i forsvunne valutaer og en diger, overvektig kelnerkokk i glassfiber på toalettet. Men rullingsen legges frem bare for fotografen.

Lyden av en bygård: Les mer om Sound of Mu