Solid grep om punken: Les anmeldelsen av boken

- Punken var et opprør mot den gammeldagse båstekningen i politikk, samfunnsliv og musikk. Det var en brytningstid på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet mellom den sosialdemokratiske klassetankegangen og liberalismen. Punken skapte rom for frie aktører og gjorde samfunnet mer sammensatt og mangefasettert, sier Mathiesen.

Punkerne var et uroelement i bybildet. De passet ikke inn med sine hanekammer, strittehår, istykkerrevne klær, kjettinger og svarte militærboots. De drakk øl av flaska, banna og sverta. Og spilte bråkete musikk. De var vulgære og utfordrende. Men bak det provoserende ytre lå det en bevissthet om selvrespekt og egenverdi.

- Vi utfordret stereotypene i ungdomsmiljøene. Vi fant vår frie plass utenfor freak- og sossemiljøene.

Vi dyrket individualismen og satte i gang masse egenaktiviteter som bidro til å rive ned bildet av hvordan folk innbilte seg at det måtte være. Det var mye mer enn et musikalsk opprør, det var en sosialpolitisk bevegelse. I motsetning til -68-erne var punken ikke et målrettet opprør. Vi hadde like lite til overs for den militante venstresiden hos AKP som etablissementet. Vi ville utfordre det bestående. Vi ville skape rom for oss selv. Skape et meningsfullt liv mens vi var unge og hadde energi. Vi ville skape, utfordre og sjokkere. Selvrealisering var veldig sentralt. Vi ville gjøre noe selv. Starte band, lage fanziner, arrangere konserter, skape miljøer. Gjøre noe.

- Hvor stort var miljøet i Oslo?

  - Det varierte. Det var mange innom, men det var 200- 300 folk hver gang vi arrangerte noe på Lysthuset. Vi hadde vår egen presse gjennom fanzine-kulturen som nådde ut til mange flere enn kjernemiljøet. De genererte mange band, som igjen trakk et publikum. Vi var en egen ungdomskultur. På Lysthuset blomstret det.

- Alle var ikke like bevisste på frihetsideologien?

  - Miljøet tiltrakk seg folk som falt utenfor det bestående, som ikke hørte hjemme andre steder. Innflyttere som ikke fant seg til rette i storbyen, folk som droppa ut av skolen. Det var noen tapere som fant et miljø hvor de ble godtatt. Noen var tiltrukket av det rølpete og bråkete, men kjernen var bevisst på å bidra, skape noe selv. Være kreative. Men vi var i fullstendig opposisjon. Både i klesvalg, stil og oppførsel. Vi ville at folk skulle reagere, noen ble forbannet. Vi var frustrerte. Det var stengt for oss. Særlig på musikksiden. Alle var opptatt av flinkis prog-rock- og fusion-musikk. Vi ville bråke og skrike, formidle et budskap. Punk var musikk uten musikalitet. Tre grep og sannheten. Attitude, holdning var det viktigste. Det overskygget all mangel på musikalsk kompetanse.

- Merker vi etterdønninger av punken fremdeles?

  - Ja, den bidro til å skape en helt ny holdning både innenfor kunst, musikk, politikk og kultur. Den skapte selvsikkerhet og troen på å provosere. Den har skapt rom for et større mangfold. Klesstilen skapte en ny mote som har påvirket alt fra Vivienne Westwood til Pia Myrvold. Denne uken ligger Raga Rockers på førsteplass på VG-listen. De er utenkelige uten punken. Michel Krohn var punk. Hele grunge-musikken bunner i punken.

- Du var 15 år i 1977 da punken eksploderte i Oslo. Hvordan har den virket på ditt liv?

  - Den har bidratt til å forme meg, gitt meg identiteten min. Den ga meg selvtillit til å våge å utfordre konvensjoner, og å komme unna med det. Den har gitt meg en ballast til å ta noen uortodokse valg. Jeg er utdannet fotballtrener og har studert moderne sosiologisk teori. I dag er jeg en flanør. Skriver litt, har undervist litt. Og har jobbet lenge med denne boken om punk, som jeg syns har vært viktig. Jeg har tre barn, og har stor glede av å gå på konserter med engelske indie-band sammen med tenåringsdatteren min. Jeg har etablert meg på en viss måte, men jeg er fri. Jeg er fremdeles en punker i hjertet, sier Trygve Mathiesen.

Solid grep om punken: Les anmeldelsen av boken

Slippfest Parkteatret 27. september