Hvordan står det til med vågemotet i norsk arkitektur? Er norsk kultur åpen for risikovilje og nyskapning?

Slike spørsmål er sentrale den 3. arkitekturtriennalen i Oslo, som ble åpnet i går i av byrådsleder Erling Lae.

På visuelt og romlig vis, støttet av tekst og lyd, tematiserer hovedutstillingen "Culture of Risk". Og "Culture of Risk" viser seg som adskillig mer enn et velklingende slagord. I kontrast til våre tilvendte forestillinger om at "Norge er best", oppsporer triennaleutstillingen nytenkning og risiko - og stiller materialet ut innenfor rammene av Norsk Design og Arkitektursenter, DogA.

Kurator, arkitekt Gary Bates, har rettet et "Norge sett fra utsiden"-blikk på arkitekturen, som er både betimelig, ansporende og skjerpende.

Lydsone.

Arkitektur har utpreget tilstedeværelse i virkeligheten. En arkitekturutstilling kan imidlertid ikke by på bygninger i full målestokk. Arkitekturtriennalens hovedutstilling lar tekst- og billedfylte duker strekkes over vegger og tak - som spisse husformer. Innenfor disse rammene presenteres kompleks og mangeartet arkitektur på indirekte måter, som film, tekst, fotografier, tegninger, kart, modeller, bygningsdeler, installasjoner og computergenererte virkeligheter.

Utstillingen er inndelt i soner. Ankomsten er en innstemmende lydsone, "Concepts og Listening" av Henrik Hellstenius og Ignas Krunglevicius poengterer forbindelsen mellom lyd og arkitektur. Lyd er definitivt en måte å oppleve romlighet på, tenk bare på skritt mot gulvet, trafikk utenfor vinduet, stemmer fra et annet rom.

I motsatt enda av DogAs monumentale utstillingssal er tekstfragmenter festet til gulvet. Slik trår vi på beskrivelser av romlige opplevelser i "NarrativeScapes". Også litteratur berører arkitektur.

Costa del Sol.

"Top Ten - Laboratory of Risk and Intervention" inkluderer ti nyskapende ingeniørprosjekter i Norge, fra Troll A Plattformen og Alta Kraftverk, via Oslo Rådhus, til Lærdalstunnelen og Holmenkollens kommende hoppanlegg. Denne betydelige delen av utstillingen demonstrerer satsingsviljens tradisjon, og hyller en ingeniørkunst som utfordrer og beriker arkitektur - og virkelighet.

Til avdelingen "RISK" er syv unge, utprøvende arkitektkontorer (seks norske, et spansk) invitert til å belyse temaer som hyttebygging, nordområdenes leveforhold og kystkultur. Her kaster spanske AMID et - for oss - uvant blikk på den stadige voksende kolonien av godt voksne nordmenn på Costa del Sol. Forhåpentlig uten å fornærme noen: I andres øyne kan også gode nordmenn være problemskapende innvandrere.

Også bad-architects. network står frem her: Tydelig inspirert av Ikeas etablering i den nordsvenske byen Haparanda, tilbyr prosjektet en monteringsanvisning for et nytt bylandskap. Den enkle modellen er slående fleksibel, spinkel - og iskald.

Utstillingen inkluderer også utvalgte studentprosjekter, der nordiske arkitektstudenter ser nærmere oversette forstadsområder, under den treffende tittelen "Urban without Urbanity".

Utstillingsgrepet.

Bak den vellykkede utstillingsarkitekturen står Ghilardi + Hellsten Arkitekter, som evner å skape en intens helhet av et konglomerat av formater og representasjonsformer. Grepet fordrer at blikket også må vendes opp mot taket. Det kan bli et problem for stive stressnakker.

"Culture of Risk" betoner risikoen ved ikke å være åpen overfor det nye og dristige. Arkitektur handler i stor grad om utfordringer. Mer enn å slå seg til ro med det forutsigbare og middelmådige, må arkitektur stille seg åpen overfor nye muligheter, fremgangsmåter, materialer og former. Til dette behøves også støttespillere.