Komponisten Ole-Henrik Moe har gjort seg gjeldende i flere år. En ny CD med to verker for solofiolin er kommet under Ultimafestivalen. Det er en berettiget plassering. Moe er en fremragende komponist som forener musikalsk fantasi og instrumental kunnskap og skaper noe nytt. En slik kombinasjon er ikke mange forunt.

Nye verker.

Ciaccona har referanser til den barokke variasjonsformen, mens 3 Persephone Perseptions har minner fra oppveksten som utgangspunkt. Et bærende element i begge er eget arbeid på fiolinen. Selv om Ole-Henrik Moe søker nye veier, er de forankret i instrumentale muligheter. Det er sjelden å oppleve nye verker med så sikker sans for mulighetene som ligger i instrumentet. Her lekes det med overtoner i sammenhenger som gir nye opplevelser av variasjonsbegrepet. Dermed får den gamle barokke formen ny mening. Moes Ciaccona har uttrykksmessig bredde uten at det rører ved helheten.

Utforsker lydbildet.

De tre persepsjonene utforsker fiolinens lydbilde. Fremtredende er overtonestrukturene, og via dem utfordres og utforskes formen gradvis. Moe beveger seg mot instrumentets yttergrenser, men det skjer med et anstrøk av overbevisning.

Kari Rønneklev er utøver. Hun har sin del i et imponerende resultat.