Jazz med strykere er en gammel og vanskelig øvelse hvor mange har snublet i forsøket. Når man i tillegg velger å gi ut et rendyrket balladealbum, kan mye gå galt. Da er det fort gjort å havne i det søtladne, det overorkestrerte og det overdrevne, som å kompensere med drama og annet påfunn.

Ikke slik med sangeren Hilde Hefte, hennes dyktige norske medspillere og The City of Prague Philharmonic Orchestra. De har gjort et finstemt utvalg fra standardrepertoaret, med noe eget ("Lisell September") og en av Paul Simon. Dermed er variasjonsspennet utmerket ivaretatt. Samtidig står låtene fint til hverandre. Pianist Egil Kapstad står for de utmerkede arrangementene.

Utøverne har gitt seg tid og lykkes i å fange de enkelte melodiers egenartede atmosfære samtidig som de har latt melodiene få tid nok til å smyge seg innpå deg. Her er intet stress, heller ro og kollektiv trygghet. Smidighet og lydhørhet er ord som beskriver samspillet mellom komp, orkester og vokalist.

Hefte synger med mild autoritet, kjeler med ord og melodi og fremstår som en integrert del av lydbildet, mer enn den tradisjonelle frontfiguren. Alle involverte vet hvor de vil med musikken og gir hver enkelt rom for små instrumentale utflukter, men til slutt er det vokalisten som igjen samler trådene og binder det hele lekkert sammen.