Hellbillies tilhører den utdøende generasjonen av musikere som fortsatt sverger til den klassiske måten å jobbe seg opp og frem på. Helt uavhengig av musikalske trender, bransjenettverk og MySpace har de ved hjelp av årevis med konsertspilling sakte men sikkert, beveget seg fra Ål i Hallingdal, til Rockefeller i Oslo.

Bandet har ikke bare utviklet seg til å bli en gjeng med drevne musikere som innehar den rette fingerspissfølelsen, men de har også fått rykte på seg å være ett av Norges beste liveband. Et rykte de gjorde en god jobb med å leve opp til da de inntok et fullpakket Rockefeller lørdag.

Trofaste fans.

Fordelen med å bygge seg opp i et sakte tempo, er at man får trofaste og lojale fans. Og Hellbillies har bøtter og spann av dem. Allerede på åpningslåten "Aksjon på Ål" stemmer publikum i, og allsang er et faktum. Stemningen er ikke noe dårligere når hitrekken setter inn med "Ei Krasafaren Steinbu", "På Ål Stasjon", "Baka ein Stein", "Sju", "Den finast eg veit" og "Råka tå ei pil". Låtene fra deres rykende ferske album "Spissrotgang" viser seg også allerede å ha festet seg godt hos publikum. Og vokalist Aslag Haugen får god drahjelp fra salen på både "Mørkemann", "Mot Straumen" og "Hallo Telenor".

Norskabilly.

Med den joviale og feststemte tonen som i stor grad preger konsertene deres kunne Hellbillies fort ha blitt stemplet som et rent underholdningsband. Men ved å tolke amerikansk tradisjonsmusikk på sin helt egen måte, har de klart å skape et eget sound som gjør at den musikalske integriteten hele veien er i behold. Særlig er det de jordnære og erkenorske tekstene til Arne Moslåtten som løfter bandet opp i en liga for seg. Isteden for å ta for seg klassiske countrytemaer som drikking, gambling og damer, setter han fokus på hverdagsproblemer som veipolitikk og dårlige internettforbindelser. Gjett hva som treffer den norske folkesjela best?

Ekstrakonsert på Rockefeller lørdag 26. januar 2008.