For 45 år siden eller så, tok TV livet av danserestaurantene. Hvis de nå dukker opp igjen (hyggelig tanke, ikke sant?), kan også det være TVs fortjeneste. Iallfall er det hevet over tvil at de forskjellige danseprogrammene vi har sittet hjemme i stuen og stirret begeistret på de siste par årene, har bidratt til å øke interessen for standard ballroom og latin, samt nyere former, som salsa og hip hop. Danseskolene er iallfall overfylte for tiden.

Den siste spinoff-effekten er altså overføringen fra skjerm til scene, og "Rhythm", der de profesjonelle danserne fra TV2s "Skal vi danse?" står i fokus fremfor de mer eller mindre rytmiske kjendisdanserne, er blitt et spektakulært og inspirerende sceneshow. Kjendiseffekten utnyttes akkurat passe og med humoristisk vri: Finn Schjøll drysser på det mest belevne roseblader over oss, Kristian Valentino Ødegaard er raj i et Bollywood bhangra-innslag som på direkten går over i cha-cha-cha, og på premieren ålte Mari Maurstad seg svalt over scenen i "Lola". Hver dag har sin nye kjendis eller to.

Showdans.

"Rhythm" byr tilsynelatende på alt av dans, unntatt jenka og fugledansen, i et fargerikt og variert nummershow, strømlinjet regissert av Geir Bie, og der de musikalske overgangene står solid på egne ben. Sangerinnen Eli Kristin Hagen svinger seg fra jodling til opera, fra verdensmusikk til jazz, alt spesialkomponert i tett samarbeid med danser/komponist/musiker Asbjørn Grinaker, i et par sanger akkompagnert av pianisten Marina Galiakhmetova.

De tre produsentene - Mats Bratlie, Therese Cleve (for en vakker rygg!) og Fredrik Boerenstam - står i spissen for de øvrige ni atletiske danserne, som alle får vist hva de er gode for i en rekke genrer. Samtlige behersker et stort register av danseformer, fra det ballettaktige til showdans av Las Vegas-typen og sensuell latin. Tangoen som innleder annen akt står i særstilling, både i innhold og utførelse, likeså et danserisk trekantdrama, mens jungle-nummeret blir i meste laget nattklubb. Det er interessant å merke seg at den største publikumsresponsen følger de glade jive- og swing-numrene - det er da vi vil danse selv.

Kostymene er et kapittel for seg. Ni norske designere har sluppet til, og resultatet er et sammenhengende fyrverkeri av farger og herlige stoffer som former seg hudnært på kroppene, eller kanskje er de limt på - det kan trenges i de mest akrobatiske numrene. Flott show! Men hvor kan vi andre gå og danse foxtrot etterpå?