Per Borthen Swing Department m/Laila Dalseth - «Takin’ Off»: Karakter 6
Roger Johansen - «World of Emily»: Karakter 4
Funky Butt - «Shakin’ da Butt»: Karakter 5

Når Laila Dalseth synger "I've got the right to sing the blues", bør ingen bestride dette rettighetskravet. For etter å ha lyttet til de vokale innslagene på dette albumet, spør man seg om Laila noen gang har sunget inderligere og bedre enn her og nå.

Sånn omtrent 30 år er forløpt siden Per Borthen skapte sensasjon i den norske jazzverden til med debut-LP-en "Wrap your troubles in Swing", samt album med Laila og Karin Krog. Etter å ha lyttet til denne "oppfølgeren" med musikere som bobler av jazzikalsk overskudd, får det være et åpent spørsmål hvorfor vi måtte vente så lenge på fortsettelsen.

Glitrende.

For dette er norsk mainstreamjazz på sitt aller beste. Sjefen selv gjør det klart, med sitt Bobby Hackett-inspirerte trompetspill, at ansienniteten så visst ikke tynger. Mens de øvrige solistene, blant dem tenorsaksofonisten Totti Bergh og tre av norsk jazzlivs "best bevarte hemmeligheter", nemlig saksofonisten Johann Bergli, trombonisten Harald Halvorsen og pianist og arrangør Svein Alfredsen, følger opp på glitrende vis.

Roger Johansen har, sine unge år til tross, forlengst etablert seg i den norske jazzeliten og CD-debuterte sterkt i 2004 med "Evening Songs". Med "World of Emily" debuterer Roger nå på eget plateselskap, Inner Ear. I tillegg til diskret drivende trommespill har han satt musikk til 11 av Emily Dickinsons dikt og overlatt hovedrollen til Marit Sandvik. Hun følger opp kapellmesterens intensjoner med stemningsskapende vokal, men et lavmælt foredrag fremstår i det lange løp vel monotont; instrumentalistene Atle Nymo, tenor, Jon Eberson, gitar, og Helge Lien, klaver, burde nok sluppet til i større grad for å skape større bredde i det musikalske uttrykket. For i den grad disse får rilleplass, er innsatsen upåklagelig.

Spennvidde.

Kåre Nymark jr. fremstår som en musiker med imponerende spennvidde. Gjennombruddet kom med supertradbandet Ytre Suløen der han fortsatt briljerer med intenst trompetspill, hvilket ikke er til hinder for at han forleden mandag også fant seg vel til rette med i en samtidsjazzgruppe på Belleville.

Unge Nymark stortrives naturlig nok også i Funky Butt, en sekstett vi har problemer med å plassere stilmessig, selv om utgangspunktet utvilsomt befinner seg i New Orleans. Men hvilken rolle spiller denne smule forvirring når Nymark, sammen med Anders Aarum, klaver, Even Kruse Skatrud, trombone, Vidar Sæther, saksofoner, David Gald, tuba, og Knut Lothe, trommer, står for noe så herlig humørfylt bastardiøst som det selvkomponerte opplegget til Funky Butt.