Natt til mandag norsk tid fikk Cate Blanchett Golden Globe for rollen som Bob Dylan i "I'm Not There", eller rettere sagt: For rollen som Jude Quinn. For Bob Dylan nevnes ikke med et eneste ord i denne personlige og eksperimentelle tolkningen av hans liv.

Perfeksjonert.

I stedet har seks svært forskjellige skuespillere fått i oppgave å gestalte sentrale motiver i Dylans liv og virke. Sammen med den afroamerikanske tenåringen Marcus Franklin skulle man kanskje tro at Blanchett var den som hadde minst til felles med Dylan.

Men faktisk er det hun som både ligner mest og gir "I'm Not There" en viss nærhet til det biografiske objektet. Blanchett er mesterlig i rollen som den androgyne, sensitive og vimsete artisten anno 1960-årene. Mimikk og gester er perfeksjonert ned i minste detalj, og sekvensene med henne tar nesten luven av dyktige kolleger som Heath Ledger og Christian Bale. Tilda Swinton ("Orlando") og Hillary Swank ("Boys Don't Cry") har tidligere spilt herreroller med stort hell; Blanchett plasserer seg nå i det samme toppsjiktet.

Fragmentarisk.

Biografier har en tendens til å falle inn i et kronologisk og forutsigbart mønster. Med "I'm Not There" gir Todd Haynes tvert om et fragmentarisk og kunstnerisk svar på Dylans livsløp. Haynes er kanskje mest kjent for det intense melodramaet "Far from Heaven" (2002), men han har tidligere portrettert både Karen Carpenter og David Bowie.

I "I'm Not There" henter han elementer fra Dylans musikalske utvikling, hans ungdomstid, ekteskap, berømmelse og trosliv, men signaliserer samtidig at det hele skjer innenfor rammene av fiksjonen.

Dermed avviser Haynes i utgangspunktet alle spørsmål om etterrettelighet, noe som i dette tilfellet virker som en befrielse for tilskueren: Det er ikke den fysiske Bob Dylan regissøren interesserer seg for, men ulike mentale tilstander i hans sangtekster og musikk. Den veldokumenterte "gåten" Bob Dylan blir her en strøm av løse, men inntrengende bilder.

Fri tilgang.

Dylan selv må ha hatt adskillig sans for ideen, for Haynes er den første som er gitt fri tilgang til hans originalmateriale. "I'm Not There" inneholder fine filmatiske tolkninger av Dylans musikk, der samspillet mellom tekst, lyd og bilde antyder nye veier i det velkjente materiale.

Kunstneren er viktigere enn mennesket i "I'm Not There" - en høyst uvanlig situasjon i biografigenren.

Vår tids budbærer: les plateanmeldelsen av Dylans "Modern Times" 6

Dylan på godt og vondt: Konsertanmeldelse

Portrett av en ung kunstner