Her lå en av byens bruneste kafeer, men nå er interiøret lyst og innbydende, med et akvarium som deler det avlange lokalet. På den ene veggen er det gjenstander fra hjemlandene, for her får du både etiopisk og eritreisk mat.

Menyen byr på mange av de mest kjente rettene, der kylling, lam og storfe inngår, dessuten mange vegetariske varianter. Alt sammen med den berømte injeira, en slags krysning av pannekake og surdeigsbrød, som også brukes istedenfor kniv og gaffel når du skal spise.

Til forrett får vi spinat og linsepuré rullet inn i injeira. Spinaten er sprø og deilig, mens linsepureen er blitt krydret med berberpepper, en kraftig, aromatisk krysning mellom pepper og chili. Nå får vi varmen i et hustrig Oslo, og føler Rødehavet nærme seg. Det kan også skyldes at vi sitter like ved akvariet, der småfisk i alle størrelser og farger svømmer rundt.

Honningvin

Selv om øl eller den lokale honningvinen ifølge kjennere er det vanligste å drikke til, tar vi sjansen på en vanligere rødvin i mangel av originalen.

Valget faller på italiensk chianti, en Felsina Berardenga, selv om Bordvenninnen har synspunkter på hvor heldig det er å bestille slikt her og hvisker noe om Mussolinis felttog i Etiopia på 1920-tallet.

Mitt kjennskap til landet er først og fremst gjennom reggaemusikken og at Bob Marley gjerne sang om Etiopia som det forjettede land. Dermed foredrar jeg om keiser Haile Selassi, som regnes som reggaefolkets, eller rastafarianernes, Messias. Passende derfor, med reggaemusikk i anlegget som ytterligere stemningsskaper.

Mye å smake på

Skal man få et inntrykk av det etiopiske/eritreiske kjøkken på Red Sea Star, finnes det en rett der man får prøve litt av hvert. Bordvenninnen har bestemt seg for kylling Derho Wat, så den blir inkorporert på det store fatet med mange injeiraer i bunnen.

Kyllingen ligger i midten, med et hardkokt egg til. Av andre retter er grønnsaksstuinger, oksestuinger og lam i en nydelig berberkryddersaus - med cottage cheese til, for å unngå eventuelle "forbrenninger". Men det er ikke nødvendig, smakene er rene, med litt unntak for det peprede lammet. Noen av rettene har en svak, syrlig tone, noe som står bra til injeiraen, som man ruller stuingen inn i.

Det er ikke lett i begynnelsen, og vi må spørre om bestikk for å dele på maten, dessuten ekstra servietter, for vi har heller ikke vanen inne når det gjaldt å lage "ruladene".

Dessertkartet byr på vanligere saker som brownie og iskrem, så vi lar det være for å nyte smaken av Afrika lengst mulig.

Servitøren passer godt på oss under måltidet og forteller gjerne hva vi får. Det virker som om det er en familierestaurant, med kona på kjøkkenet, og hun kan sine saker.

Nydelig injeira

Sist vi spiste etiopisk/eritreisk mat i Oslo var på Mehsob, som var en krysning av kultursenter og spisested. Da satt vi på flettede krakker rundt det karakteristiske timeglassfomede bordet. Her er det vanligere oppdekning, men vi synes nok at flere av rettene holder mål og vel så det sett i forhold til forgjengeren. Særlig injeiraen er bedre på Red Sea Star, den er ikke fullt så kald. Dessverre føles kyllingen kjøleskapskald og mister dermed noe av den lune, krydrede smaken.

Likevel vil vi foreslå et besøk på Red Sea Star for dem som vil prøve noe av det spennende det afrikanske kjøkken har å by på. Enten på stedet, eller som take-away.

Vet du om en afrikansk restaurant i byen?

Tips oss på spiseute@aftenposten.no

Les anmeldelsen av:

Sahara Bedouin: Matgleder fra Midtøsten

Marrakech: Varme smaker