Billedkunstens oppdagelse av norske fjell på tidlig 1800-tall, er nært forbundet med naturvitenskapens oppmålinger og dokumentasjonsbehov, en ung nasjons søken etter identitet, samt romantikkens jakt på rystende opplevelser.

Kosmorama.

Kurator for "Oppdagelsen av fjellet", Nils Messel, har forholdt seg til et omfattende historisk materiale. Resultatet har form av en velordnet og pedagogisk tematisering av kunstens oppdagelse av fjellet, som forløp parallelt med vitenskapens.

170 verk av 19 kunstnere er inkludert. Dessuten gamle kart, måleinstrumenter, og et rekonstruert kosmorama. For første gang på 150 år kan publikum se pionér Johannes Flintoes bilder slik han selv viste dem: I et mørklagt rom, gjennom linser som forstørret motivene og tilførte plastisitet og avstand. Det illusjonsforsterkende apparatet var en sensasjon. Å titte inn i kosmoramaets linsehull - i dag - blir mest av alt en kuriøs påminnelse om presentasjonsteknologiens utvikling.

Turtrend.

I 1818 ble det etablert en offentlig læreanstalt til undervisning i tegnekunst i Christiania, og blant skolens lærere skulle det også befinne seg ivrige fjellvandrere. Men ifølge kunsthistoriker Nils Messel kommer selve merkeåret for oppdagelsen av fjellet i norsk kunst først året etter: I 1819 la kunstneren Johannes Flintoe og offiseren Wilhelm Maximilian Carpelan ut på oppdagelsesreiser i norske høyfjell. De dro ikke sammen, men begge tegnet landskapene de passerte og begge utviser usedvanlige tegneferdigheter. Blant de utstilte arbeidene finner vi Carpelans kart over det sørlige Norge.

Sommeren etter dro Flintoe av gårde igjen, nå ifølge med Gerhard Munthe. Flere og flere la i vei over fjell og vidde. Kunstnerne omarbeidet sine motiver vel tilbake i atelierene, og noen hadde ikke engang besøkt stedene som ble fremstilt - det var vanlig å låne tegninger av hverandre.

Nasjonalromantikk.

Hele 42 av utstillingens tegninger og gouacher er signert Flintoe. Kunstneren er å regne som en overgangsfigur mellom landskapsprospekter og nasjonalromantiske utsyn. Kanskje er det også verdt å ta med seg at både Flintoe og Carpelan var innflyttere. Ble det norske fjellet oppdaget av en danske og en svenske?

På 1800-tallet var norske kunstnerne gjerne bosatt i utlandet, som bød på de utdannelsesmuligheter og det kunstliv som Norge manglet. Men om somrene vendte billedkunstnerne hjem - til turer i fjellet. At romantikkens idealer etter hvert var med - så å si i ryggsekken - vitner flere verk om, av J.C. Dahl, Thomas Fearnley, Knud Baade, Joachim Frich, Adolph Tidemand, Hans Fredrik Gude. J.C. Dahl hadde ikke vært i Norge på 15 år da han foretok sin første landskapsreise i 1826. Han returnerte til Dresden med 250 tegninger fra denne turen, og skulle bli en fremstående eksponent for nasjonalromantikken.

De nasjonalromantiske kunstnerne visste å dra i litt ekstra. Så vitner også denne utstillingen om sans for dramatikk; for svært høye fjell og ditto dype daler. Utstillingen avrundes med noen nasjonalromantiske høydepunkter av blant andre Gude og Frich. Sistnevntes utsyn henger vanligvis på Oscarsborg, men er nå tilgjengelige for offentligheten.

Fjellfolk.

"Oppdagelsen av fjellet" er kunsthistorieformidling på sitt beste. Temaet når langt utover de kunstinteressertes rekker.