oslopuls mener





"Lønsj" i gourmetklassen
Diskret skjebneteppe vevet av Eva Sørhaug i strålende regidebut. Aksel Hennie og de andre i storform.
Nett tv
Ane Dahl Torp har grandiose og tøysete dagdrømmer, sier hun til Aftenposten TV. Se video om "Lønsj-skuespillernes uforløste drømmer
på ap.no/kultur.
Les regissør-intervju:
- Det er gøy å være slem "Lønsj" hører hjemme i den filmatiske gourmetklassen, en slags form for "nouvelle cuisine", minimalistisk, lett, luftig og næringsrik, helt uten fedme og hamburgersmak. Og med massevis av ingredienser fra det raffinerte franske filmkjøkken.
Tematisk ligner "Lønsj" litt på
Bent Hamers underfundige "O'Horten", som dreide seg om å våge valg, uansett situasjon og alder. Nå følger vi seks-åtte stille skjebner i Storby-Oslo etter et velavstemt manus av Per Schreiner.
Den skarpsynte mannen bak manus til
"Den brysomme mannen" konstruerer små parallellverdener til de vanligere, lett surrealistisk møblert. Beboerne kan virke hjemløse. Hva skjer når de virkelig blir hjemløse, fysisk, ikke bare mentalt? Mye svart, men alltid med store doser av disiplinert humor.
Manuset er meget ryddig satt opp, med kapitteloverskrifter slik at vi nærmest får en serie løst sammenflettede kortfilmer. Overgangene skjer smertefritt, men skjebnene og hendelsene blir aldri knyttet håndfast sammen. Det blir noe uavsluttet og dermed autentisk ved det hele, livsnært, rett og slett.
Fenomenalt.
Langfilmdebutanten Eva Sørhaug leverer et førstearbeid med fenomenal sans for over- og undertoner, glitrende skuespillerregi.
I elitelaget av filmaktører spiller noen mot sine tilvante roller, befriende nok. Det er meget lett å falle for Aksel Hennies rotløse, poserende eksstudent. Denne tolkningen oser film fra hver pore av fremtoningen. Ane Dahl Torp er ikke stort dårligere som kvinnen som alltid har stengt seg inne. Også her lyser intelligensen. Ikke for det, de andre er sannelig gode nok, selv om Pia Tjelta har fått den mest utakknemlige rollen av dem alle.
Stemning.
John Anders Andersens nesten pastellaktige foto er et perfekt stemningsmaleri i filmens ånd. Ja, vi kan fryde oss over hele linjen, unntatt avslutningslåten. Den ble en stemningsbryter og et publikumsfrieri.
Om vi ikke har kvinnelige filmskapertalenter i Norge? Joda, her er et talent til, omgitt av folk som også kan film.
Les regissør-intervju:
- Det er gøy å være slem Intervju med Ane Dahl Torp
PER HADDAL
Publisert: 31.01.08 00:07
Oppdatert: 30.05.08
Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!