Universet er 14 milliarder år gammelt. Før det var det ingenting av noe. Dagfinn Lyngbø er 35 år, og før ham var det ganske mye av alt – men ingen som Dagfinn Lyngbø.

Hans nye show er også ganske enestående: På fem kvarter skanner han de 14 milliardene år med omtrent like mange punchlines, det går mer eller mindre i ett, man får ikke ledd fra seg før det kommer noe nytt å lattereksplodere av. Ingen svarte hull, ikke ett poeng faller til jorden, alle går i rakettfart oppover, fra småsmell til big bangs, på stigende kurs fra første øyeblikk, mot kosmiske høyder i avslutningen.

Lyngbøs tekst – og den er hans, selv om han har fått bidrag av en rekke utmerkede forfattere og har Are Kalvø som manusdoktor – er til og med lærerik. Han tar for seg alt fra letingen etter töddelknappen på tastaturet til meningen med livet, fra cheeze doodles til dinosaurenes endeligt, fra hvordan Jesus kunne gå på vannet og til hvordan Lars Monsen kan skremme bjørner – altså universets utvikling etter assosiasjonsmetoden. Bak hvert tilsynelatende tilfeldige innfall eller utfall, hver spasme, hver lille dialektbruk (og han mestrer hver eneste en), ligger nitid planlagt spontanitet, med en innebygd navlestreng tilbake til utgangspunktet.

Barnefaren

Selve hovedinspirasjonskilden er hans nesten nybakte sønn, Ludvik, og dette svanger- og farskapet har tydelig avfødt enda større oppfinnsomhet og evne enn vanlig hos Lyngbø til å se det komiske i en hvilken som helst traurig detalj, det være seg bleier eller punktering, eller vise lettelse over at menneskene lager mennesker og ikke for ek.jpgel reker eller pinnsvin.

Dagfinn Lyngbø er dessuten en gentleman. Ikke bare stiller han velkledd i dress og slips, men han sier ikke et stygt ord om noen, gir ingen sleivspark, satser ikke på uthengning. Det betyr ikke at Lyngbøs komiker-gen er ufarlig. Han får uttrykt adskillig uten å navngi noen – med unntak av konen og barnemoren, Pernille Sørensen, men det gjøres med slik kjærlighet at man blir helt rørt. Og det er nok å tenke over etter at showet er over – som Lyngbøs overbevisende forelesning om Darwinismen, gjennomgangen av stein-, bronse -, jern- og middelalder, elefanters evne til kommunikasjon via tramping (at den ene elefanten oppholder seg i Trengereid er ingen hindring), og klimakrisens fordel for bergensere: når vannet stiger, blir det endelig fersk fisk å få på Torget.