AKSEL KJÆR VIDNES
Publisert: 07.02.08 15:34
Oppdatert: 19.05.08
Grønland bruktmarked:
48 lørdager i året mellom kl. 07-19 forvandles den ellers grå Olafiagangen til et sydende bruktmarked.
Alle er velkomne til å leie en plass for å selge sine varer.
Markedet har vekket interesse hos dokumentarfilmskaperne i Safia Film, som har planlagt å bruke i overkant av et år på å dokumentere livet og livene på markedet.
- Det var jo ikke noe annet enn feilparkerte biler og omsetning av dop her før, sier Morten Lindstad.
Han skuer utover Grønland bruktmarked i Olafiagangen hvor begrensningene for hva du får kjøpt er få. Men etter alt å dømme er markedet dopfritt. For åtte år siden startet han bruktmarkedet som har vokst til å bli en av byens største flerkulturelle møteplasser. Da Oslopuls besøker markedet uler den kalde vinden rundt stolpene som holder motorveien over markedet oppe, men .jpgeraturen på salget er det ingenting å si på.
- Men dere kom på en litt dårlig dag. Det pleier jo å være 10 000 mennesker innom her på en god dag, forteller Lindstad.
For forbipasserende kan markedet se smått kaotisk ut. Brukte klær, stereoanlegg, telefoner, klokker og møbler pryder den ellers grå plassen. Men om du tar deg tid til å gå innom, stoppe ved noen salgsboder og slå av en prat, kan du bli servert de utroligste historier. Det er det Khalid Maimouni har innsett. Han er mannen bak dokumentarserien "Glatte gater" om rapgruppen Minoritet1 som gikk på NRK i høst. Nå er han og Safi Film i gang med innspillingen av en dokumentar om markedet.
- Jeg har jobbet der selv for fem år siden, forteller han. - Da var jeg med og kjøpte et dødsbo som vi solgte der. Like etter begynte jeg å jobbe med film, og så har jeg tenkt at det kunne være en god dokumentaridé.
Drømmen om Skippergata
Nå har han og kameramann Nino Minic og lydmann Emir Mulaosmanovic (som selv var med i "Glatte gater") filmet i to måneder. Men ideen er å holde på i ett år til.
- Du har jo livshistorier her som bør fortelles. Jeg tror vi kan lære veldig mye av det. Og dette markedet er blitt et veldig positivt kulturinnslag her, mener Maimouni som selv har bodd på Grønland i 19 år.
Han forteller at de skal følge folk fra Norge, Kina, Etiopia, Spania, Bangladesh og Pakistan. Én av dem vi møter er spanske Rallys Kampanos. Han selger møbler til inntekt for den spanske stiftelsen Reto som jobber med å hjelpe narkomane.
- Jeg føler meg bra når jeg hjelper andre til å komme ut av narkotikaen, det samme problemet som jeg hadde før. Jeg var narkoman, forteller han. Kampanos har selv fått hjelp fra Reto, og ble med til Norge da lederen av stiftelsen i Valencia fikk en drøm.
- Han fikk en drøm om at han måtte komme til Skandinavia for å hjelpe. Da han fant Skippergata så han at det var masse problemer med narkotika her, og folk som levde uten håp. Da dro vi fire personer opp hit for å hjelpe. Og nå er vi ti stykker med familier. Vi står her med snø, med sol, vi er her uansett, så vi kan finansiere vår organisasjon.
Ønsket om å hjelpe er også det som får Milan Gholam til å stå ute i blesten. Han selger varer til inntekt for flomrammede i Bangladesh.
- Vi samler inn penger for å bygge hus og hjem for foreldreløse barn og et eldrehjem, forteller han.
Selv om salget går opp og ned, setter han stor pris på det markedet kan tilby.
- Det er en internasjonal plass med et veldig internasjonalt og godt miljø. Alle hjelper hverandre her.
Gærninger
- Det er utrolig spennende folk her, sier regissør Maimouni. - Egentlig er det litt rart at jeg var blind for det da jeg jobbet her selv. Bare se på Morten som driver det. Når du møter karakterer som er så flerdimensjonale som ham - det er en glede. Du får ta del i livet hans. Og han har en filosofi bak markedet. Han tyner ikke folk for leien hvis de er i krise. Han er ikke dum, men ser han folk som trenger hjelp, så hjelper han.
- Funksjonen min er en blanding av mamma, pappa og pol'ti, sier Morten Lindstad selv. - Det er jo en haug med raringer og gærninger her. Det er anarki i praksis, sier han og smiler forsiktig.
Han er likevel usikker på fremtiden til Grønland bruktmarked. Leieavtalen for plassen går ut i slutten av 2008, og signaler fra bydelen tyder på at de ikke ønsker å fornye avtalen, selv om ingenting er avgjort ennå.
- Ja, nå er det kanskje siste året jeg er her, sier han og håper det ikke er tilfelle:
- Det er mer enn et torg. Det er et sosialt møtested. Det er Norges største loppemarked, sier han før han presiserer: - Ja, eller Norges største jallamarked.
kommentarer - si din mening