Årets resultat er så forvrengt, på en så vellykket måte, at jeg har lyst til å tapetsere disse spaltene med sekstall før jeg bruker avisen til å tørke opp blått blod fra scenegulvet og ta det med meg hjem.

Storslåtte musikalnumre

Men, jeg må vel ta meg sammen. Da jeg fikk høre at Elvebakkenrevyen 2008 skulle hete Prinsessa som ingen kunne målbinde, og fortelleren kom på scenen for å introdusere årets revy som et eventyr, tenkte jeg "nei, kom igjen'a, så pinlig!". Men så feil jeg tok.

Vi treffer kongefamilien på Ingrid Alexandras 18-årsdag. Mette Marit er dronning, Haakon Magnus er konge og prinsesse Ragnhild konspirerer for å overta makten. Mellom grove majestetsfornærmelser og kongeparets "Romeo og Julie møter Snøhvit"-død, treffer vi på storslåtte musikalnumre der slottets møbler synger og danser, Ragnhilds heksegryte bobler av gift og Norge står på forvitringens rand.

Midt i denne fantasifulle historien som brettes ut foran oss, får vi festlige og urovekkende glimt av fremtidens Norge, med politisk brodd. Kongefamilien blir ikke forskånet for noe hva gjelder utsvevende skandaler og satire, men det er ustyrtelig morsomt hele veien. At Mette Marit drar med seg Ingrid Alexandra ut for å feire med champagne og gruppesex kan fort bli platt og pinlig, men her er det kun en gyllen detalj i et svært innholdsrikt manus. Bare noe så enkelt som en hverdag for kongeparet eller nyhetssending fra alle landets kanter, er gjort på det mest geniale vis.

Eventyrlig

Skuespillerne er, i likhet med bandet, teknikken, koreografien, danserne, manuset, regien og sangerne, virkelig eventyrlige. I hver minste detalj, setning og bevegelse er det lagt inn humor.

Og med gjennomgangsscenen "Ryktene sprer seg..." om hvordan verden blir oppdatert på norske politiske forhold (Mette Marit gravid igjen? Norge blir kommuniststat? Was ist dass?) tror jeg vi har en av årets beste sketsjer.

Uten å ønske noen vondt - la det blå blod flyte!