Madonna Louise Veronica Ciccone nærmer seg 50 år (16. august), feirer i 2008 25 år som den kanskje fremste og viktigste damen i musikkbransjen, og avslutter nå forholdet til plateselskapet Warner med sitt ellevte studioalbum. Svanesangen er et på flere måter delt album, som dessverre ikke plasserer seg blant de ypperste i hennes karrière.

Rytmer.

Enkelte spor, spesielt i starten, følger tett opp til forgjengeren Confessions On A Dancefloormed sine kjappe, definitivt dansbare rytmer et sted mellom pop, r&b og trance. Om de er produsert av Pharell Williams (7 sanger) eller Timbaland/Justin Timberlake (5 sanger) spiller egentlig liten rolle. Problemet er at disse sangene ikke tilbyr noe som ikke er gjort før fra den kanten, uansett om man hører for seg Madonnas, Pharells eller Timbalands historie.

Madonna har alltid vært artisten som har fått mest skryt i klassen for å være i forkant av den musikalske og imagemessige utviklingen, men nå repeterer hun og produsentene kun sikre formler brukt på flere tidligere artister, deriblant henne selv. Og slik skal det jo ikke være fra en opinionsleder som Madonna.

Melodier.

Noe bedre blir det når gjengen dropper de mest energiske beatene og de til tider svært så banale tekstene om å komme seg ut på dansegulvet for å få opp hjerterytmen, og roer musikken ned. Tekstene blir da også et par hakk mer alvorlige og vassere, slik at man i stedet får en følelse av nesten å være tilbake i Ray Of Light-land. Både "Miles Away", "Shés Not Me", "Devil Wouldn't Recognize You" og avsluttende "Voices" bæres frem av melodien, ikke rytmene, og må få et pluss i margen.

Skuffelse.

Likevel dukker ikke følelsen av stikkordene "nytt" eller "fremtidsrettet" opp i disse låtene heller, og som lytter sitter man nokså forundret tilbake. Hvorfor har ikke disse superstjernene i samlet flokk klart å skape noe som ikke oppleves som "gammelt nytt"? Og hvor er de overraskende rytmene og fikse triksene som både Timbaland og Madonna er velkjent for å strø om seg med? Det er kanskje urettferdig alltid å be om noe flunkende nyskapende fra Madonna, men hun har tross alt skjemt oss bort i 25 år.

I 2008 prøver hun vel egentlig bare å kopiere to av sine største albumsuksesser gjennom tidene, og ender opp med en todelt skuffelse.

I salg mandag.